EUROPA FOR KRISTUS
Max Solbrekken Scandinaviske Misjonen
Box
44220
RPO Garside,
Edmonton
,
AB
T5V
1N6
Canada
Kjære
misjonsvenn,
november, 2009
Jeg
hilser deg min kjære venn i Jesu Kristi
Nassarerens navn! Og må Gud velsigne deg og
alle dine med god helse og fremgang!
Gud
har velsignet oss med Hans nærvær,
miskunnhet og styrke for arbeidet Han har kalt oss
til. Og Donna og jeg har hatt det veldig travelt i
de siste to år siden vi begynte med kirkeplanten
i Saskatoon, Canada. Akkurat nå bygger vi
på det nye Kirkeanlegget.
Vi
har her en misjonsmark med fattige Indianere som går
på stuff og alkohol. Og masse ungdommer er uten
jobb på grunn av dårlig oppdragelse, utdannelse,
sammen med vold og mye kriminalitat!
Kirken
ligger tett på en nabolag med masse fattige,
hjemløse og håpløse mennesker som trenger
Frelsermannen JESUS, Han som leger all synd,
sykdom og plager.!
Her
bor det mange tusen Canadiske
Indianere som har reist fra deres
reservater og lever i denne stor byen i ganske dårlig
tilstand på grunn av alkohol misbruk, narkotika,
gambling, samboskap og den okkultiske vi har masse
fattige Indianer religionen. Det vil snart
bli vinter og kalt igjen og vi må ta imot dem med
Jesu varme kjærlighet og felleskap!
Donna
og jeg bor rett iblant disse stakkars folk
som TRENGER
JESUS,
og Gud har gitt oss VEKKELSE
med frelse, helbredelse, mirakler og under.!!!
TAKK
OG LOV!
EVANGELISK
MØTE BLANT INDISKE PUNJABI
Be
inderlig for vår snar Korstog i Abbottsford,
BC (Vancouver) hvor vi har invitert masse
Indiske folk fra Punjab og Sri Lanka
som nå bor i Canada.
Vi
trenger mye bønn og hellige gaver
for å holde på og gi disse fattige folk både åndelig
og fysisk mat og hjelp. Der
er mange unge barn som trenger hjelp gjennom disse
kolde dager og netter på Canadiske prairien!
Vær
så snill, min kjære bror og søster, bruk
postgiroen eller send ditt offer gjennom banken. Vi
TRENGER HJELP NÅ.!!!
OBS:
Du kan sende misjonsgavene dine til Max Solbrekken
World Mission gjennom banken din: Account
number 101 36 30 Branch 05259 SWIFT
CODE: ROYCCAT2
Din
tjener for Jesu skyld,
Pastor
Max Solbrekken
SERIØSE
FUNDERINGER
OMKRING
GUD OG MENNESKET
av
pastor Max Solbrekken, D.D.
“Men
onde mennesker og bedragere blir stadig verre og
verre. De forfører og blir forført.” (2 Tim
3:13); “Forkynn ordet! ... For den tid
kommer da de ikke skal holde ut den sunne lære,
men etter sine egne lyster hoper de seg opp
lærere, og det etter hva som klør dem i øret.
De skal vende ørene sine bort fra å høre
sannheten, og de skal vende seg til eventyr.” (2
Tim 4:2-4)
Det
er slike som sier at “vekkelsens dager”
er forbi, at Jesu Kristi evangelium har mistet sin
kraft. Og at Bibelen er blitt en overflødig bok,
på grunn av de skrekkelige angrepene mot dens
sannferdighet gjennom onde og forskrudde makter!
De
annonserer at Kirkens innflytelse er passé og at
evangeliets tjeneste av å frelse sjeler, helbrede
de syke og gjenopprette liv, ekteskap og hjem,
tilhørte en annen tid. Og at vi nå lever i den
post-kristne tid!
Angrepene
av djevelske “fiender av korset”
vil uten tvil skade Kristi sak. De opprørske og
godtroende vil tro deres løgner og bli tiltrukket
av deres hatefulle propaganda, til forveksling lik
de som dras mot det okkulte, New Age-bevegelsen,
pervertert sex, stoff, alkohol og pornografi!
Folk
som er misfornøyde med organisert religion –
spesielt den romersk-katolske kirken – er
hovedmål for de ubalanserte, tilslørte meningene
og åpenbare løgnene som oser ut av ‘Jesusdokumentene’[1]
og ‘Da Vinci-koden’[2].
DETTE
ER SVÆRT UROVEKKENDE!
Den
norske lutherske avisen Dagen
(28. mai 2006) rapporterte at, ifølge en ny
undersøkelse trodde 60 prosent av britiske
personer som leste boka ‘Da Vinci-koden’at
Jesus fikk barn med Maria Magdalena, og 30 prosent
av dem som ikke hadde lest boka trodde også denne
ødeleggende, blasfemiske løgnen! Dette er
uakseptabelt!
At
normale mennesker med en fungerende hjerne kan bli
så forført av forfalskningene, unøyaktighetene
og den bevisste rekonstruksjonen av de historiske
nedtegnelsene om korsfestelsen av Jesus fra
Nasaret, er svært urovekkende!
Jeg
antar at det høres mer logisk ut, når du
skjønner at de samme personene strømmer til
kinoene for å se filmer produsert av ‘friker’
som Michael Moore og ‘sprø
konspirasjons-talsmenn’ som avviser
holocaust, anklager jødene og CIA for 11.
september-angrepene på Amerika og erklærer at
astronautene ikke gikk på månen og at den
amerikanske regjeringen skjuler romvesen i
Roswell.
Bibelen
gir oss DEN VIRKELIGE GRUNNEN til at mennesker
avviser evangeliet, i stedet for å omfavne det: “Og
dette er dommen, at lyset er kommet
inn i verden og menneskene elsket mørket framfor
lyset, for gjerningene deres var onde.”
(Joh 3:19)
Det
er trist at millioner av mennesker er så
intellektuelt fordreid at de tror forfalskningene
og den totale avvisningen av de detaljerte
historiske bevisene som er validert av den jødiske
Sanhedrin, den aktede jødiske historikeren
Flavius Josefus, den romerske guvernøren Pontius
Pilatus og offiseren (centurionen) som korsfestet
Jesus fra Nasaret. Dessuten også romerske
historikere og øyevitneskildringer av mer enn
500 mennesker som så Ham etter hans korsfestelse
og oppstandelse!
FØLG
PENGENE!
Brown
og Baigent vil tjene flere hundre millioner dollar
på markedsføringen av sine blasfemiske verk. Vi
vet at disse personene har en agenda. De markedsfører
åpent gudinne-tilbedelse, hater Jesu Kristi
evangelium, forakter den romersk-katolske kirken
og vil gjøre hva som helst for penger!
Den
hellige skriften sier: “Da de hadde vært sammen
med de eldste og rådslått med hverandre, GAV
DE EN STOR PENGESUM
til soldatene. Og de sa: Dere skal si: ‘Disiplene
Hans kom om natten og stjal Ham mens vi sov. Og
hvis dette kommer landshøvdingen for øre, skal
vi berolige ham og sørge for at dere er trygge.’
SÅ
TOK DE PENGENE
og gjorde som de hadde fått beskjed om. Og dette
ryktet er blitt spredt blant jødene helt til
denne dag.” (Matt 28:12-15) Noen mennesker vil
gjøre hva som helst for å få navnet sitt i
avisen, ansiktet sitt på TV og en
multi-million-dollar konto! Judas, derimot, solgte
Jesus for bare 30 sølvpenger.
Valnøtt-hjerner
som forføreriske, pengegriske publisitetshunder
Michael Baigent og Dan Brown har ikke desto mindre
gjort et djevelsk kupp, med et mindre patent
pressekorps som sluker deres blasfemiske løgner
som om de var sanne!
De
onde konspiratørene bak de giftige angrepene på
vår Herre Jesus Kristus tenkte også på de
millioner av muslimer som ville godte seg over
framstillingen av en Jesus som unnslapp
korsfestelsen. Med dette så de en mulighet til å
framføre sine falske, blasfemiske, forskrudde læresetninger!
Og
Hollywood visste at de hadde et forberedt publikum
blant jøder som fortsetter å avvise Jesus fra
Nasaret som sin Messias, selv om deres detaljerte
historiske skrifter beviser hans korsfestelse!
EN
EMINENT HISTORIKER TALER
Her
er et utdrag fra ‘De tidlige jødiske og
hedenske skrifter’ av den eminente teologen og
historikeren F. F. Bruce:
“Ettersom
Mishnah er en lovkodeks og Talmud-kommentarene til
denne kodeksen, er det få referanser til
kristendom i disse skriftene, og de som er der, er
fiendtlige. Men slik som de er, viser disse
referansene i det minste at det ikke var den
minste tvil om den historiske skikkelsen Jesus.
“Ifølge
oppfatningene til de foregående rabbiene som er
nedskrevet i disse skriftene, var Jesus fra
Nasaret en lovbryter i Israel, som praktiserte
magi, spottet de vises ord, ledet folket på ville
veier og sa at han ikke hadde kommet for å
ødelegge loven men legge noe til den. Han ble
hengt påskeaften for kjetteri og forførelse av
folket. Disiplene Hans, av hvilke fem er navngitt,
helbredet de syke i Hans navn.
“Det
er klart at dette er akkurat et slikt bilde av
vår Herre vi kunne vente fra de elementene i
Fariseer-partiet som var imot Ham. Noen av navnene
han blir kalt bærer vitnesbyrd direkte eller
indirekte om de evangeliske skriftene. Tittelen
Ha-Taluy – ”Den hengte” – refererer
åpenbart til måten Han døde på.
“Men
vi har eldre og mer viktig jødisk litteratur for
vårt formål enn noe av det som står i Talmud.
Den jødiske historikeren Flavius Josefus, som ble
født i en prestefamilie 37 e.Kr., skriver om
Jesus. I Jødisk
forhistorie (xx.9.1), beskriver Josefus de
dominerende handlingene til ypperstepresten Ananus
etter dødsfallet til prokuratoren Festus (61 e.Kr.)
med følgende ord:
“...Ettersom
Annus var av en slik disposisjon, tenkte han at
han nå hadde en ypperlig mulighet, når Festus
nå var død og Albinos fortsatt var på reise;
så han kalte sammen dommer-rådet og brakte inn
for dem bror til Jesus, den såkalte Kristus, som
hette Jakob, sammen med noen andre, og etter å ha
anklaget dem for å være lovbrytere, sendte han
dem bort for å bli steinet.”
”Historien
om dødsfallet til ’Jakob den rettferdige’ (som
Herrens bror ble kalt) er fortalt i større detalj
av Hegesippus, en jødisk-kristen skribent rundt
år 170. Fortellingen i Josefus er viktig
hovedsakelig fordi han kaller Jakob ’bror til
Jesus, den såkalte Kristus’, på en slik måte
at han antyder at han allerede har referert til
Jesus. Og vi finner en referanse til Ham i alle
eksisterende kopier av Josefus, den såkalte
Testimonium Flavianum i Jødisk forhistorie xviii.3.3.
”Der
forteller Josefus om noen av vanskelighetene som
kjennetegnet Pilatus’ styringsperiode (prokuratorskap)
og fortsetter:
’Og
det steg fram en vis mann, Jesus, på denne tiden,
om vi i det hele tatt skal kalle ham en mann; for
han utførte underfulle gjerninger, en lærer av
mennesker som mottar sannheten med glede. Han
forledet mange jøder og også mange grekere.
Denne mannen var Den Salvede. Og da Pilatus hadde
fordømt ham til korset for hans beskyldninger av
de øverste menn blant oss, gav de seg ikke, de
som hadde elsket ham fra begynnelsen av; for han
viste seg for dem i live igjen på den tredje
dagen, som de guddommelige profeter hadde talt om,
så vel som tusen andre underfulle ting om ham; og
ennå har ikke stammen av kristne, kalt etter ham,
dødd ut.’
”Dette
er en oversettelse av teksten i dette stykket slik
det har kommet til oss, og vi vet at det var på
samme tid som Eusebius (275-339 e.Kr.), som
siterer den to ganger: ’Enkelte skarpsindige
kritikere har ikke funnet det vanskelig å
akseptere Testimonium Flavianum slik det står.’”
Utdraget
inneholder helt klart flere karakteristiske trekk
fra Josefus’ diktat, som det har blitt påpekt
av den avdøde dr. H. St. John/Thackeray (den
ledende britiske autoriteten på Josefus de siste
årene) og andre.
THACKERAY:
LEDENDE BRITISK AUTORITET PÅ JOSEFUS
”Det
har også blitt påpekt at utelatelse av ord eller
korte fraser er karakteristisk for den tekstlige
tradisjonen i antikken, noe som gjør det enklere
å akseptere antagelsen om at ordet ’såkalt’
er blitt utelatt før ’Kristus’, og enkelte
slike fraser som ’som de sa’ eller muligens
’slik de sier’ etter ’for han viste seg for
dem’. Begge disse antatte korrigeringene er
attraktive, spesielt den første, siden selve
frasen ’den såkalte Kristus’ forekommer i
utdraget hvor Josefus skildrer Jakobs død.
”Mye
tilsier to andre endringer. Den ene er Thackereys
forslag om at i stedet for ’sannheten’ (gr. alethe)
bør vi lese ’underlige ting’ (gr. aethe).
Den andre er et forslag fra dr. Robert Eisle, om
at enkelte ord har falt ut i begynnelsen. Hvis
utdraget, som originalt begynte slik: ’Og det
oppstod på denne tiden en kilde til nye
vanskeligheter, en viss Jesus.’ Hvis vi da
adopterer disse korreksjonene av teksten, er dette
resultatet vi får:
’Og
det oppstod på denne tiden en kilde til nye
vanskeligheter, en viss Jesus, en vis mann. Han
utførte underfulle gjerninger, en lærer av
mennesker som mottar underlige ting med glede. Han
forledet mange jøder og også mange grekere.
Denne mannen var den såkalte Salvede. Og da
Pilatus hadde fordømt ham til korset for hans
beskyldninger, av de øverste menn blant oss, gav
de seg ikke, de som hadde elsket ham fra
begynnelsen av; for han viste seg for dem, som de
sa, i live igjen på den tredje dagen, som de
guddommelige profeter hadde talt om, så vel som
tusen andre underfulle ting om ham; og ennå har
ikke stammen av kristne, kalt etter ham, dødd ut.’
”...Denne
versjonen av Vitnesbyrdet har, ved et par enkle
grep, blitt kvitt vanskelighetene i det
tradisjonelle, mens den bevarer (eller til og med
forbedrer) verdien av utdraget som et historisk
dokument. Nyansen av forakt er litt mer markert
som et resultat av tilføyelsene; og den
avsluttende referansen til ’stammen av kristne’
er ikke i uoverensstemmelse med håpet om at, selv
om de ikke hadde dødd ut, kan de gjøre det snart.”
HISTORIKEREN
JOSEFUS BEKREFTER KORSFESTELSEN AV JESUS KRISTUS
”Vi
har derfor svært god grunn til å tro at Josefus
refererte til Jesus, og vitnet således om (a)
hans tidsperiode, (b) hans rykte som en
undergjører, (c) at han var bror til Jakob, (d)
hans korsfestelse under Pilatus ved informasjon
fra de jødiske lederne, (e) hans krav på å
være messiansk, (f) at han var grunnlegger av ’stammen
av kristne’, og sannsynligvis (g) troen på at
Han stod opp fra de døde.”
”Den
første hedenske skribenten vi tar for oss ser ut
til å være en kalt Thallus, som rundt år 52
e.Kr. skrev et verk som følger Hellas’ historie
og relasjon med Asia fra Den trojanske krig til
hans egen tid. Han er blitt identifisert som en
samaritan med det navnet, som er nevnt av Josefus
(Ant. xviii. 6.4) som en slave frigitt av keiser Tiberius.”
”Nå
sier Julius Africanus, en kristen
kronologi-skribent rundt år 221, som kjente
skriftene til Thallus, følgende i en diskusjon
rundt mørket som falt over landet under
korsfestelsen av Kristus: ’Thallus, i sin tredje
bok, bortforklarer dette mørket som en
solformørkelse – urimelig som dette ser ut for
meg (urimelig, selvsagt, fordi en solformørkelse
ikke kan finne sted samtidig med fullmåne, og det
var under en påske-fullmåne at Kristus døde).’
”Fra
denne referansen i Julius Africanus har det blitt
konkludert (a) at den evangeliske tradisjonen,
eller i det minste den tradisjonelle
lidelsesberetningen, var kjent i Roma i
ikke-kristne sirkler rundt midten av det første
århundret; og (b) at kristendommens fiender
prøvde å tilbakevise denne kristne tradisjonen
ved å gi en naturalistisk tolkning av faktaene
som den presenterte.
”Men
skriftene til Thallus har forsvunnet; vi kjenner
dem bare som fragmenter sitert av senere
forfattere. Bortsett fra ham finnes ingen
referanser til kristendommen i noe eksisterende
ikke-kristent skrift fra det første århundret.
”Det
finnes visstnok i det Britiske Museet et
interessant manuskript som bevarer teksten av et
brev skrevet noe senere enn år 73, men hvor mye
senere kan vi ikke være sikre på. Dette brevet
ble sendt av en syrer kalt Mara Bar-Serapion til
sin sønn Serapion. Mara Bar-Serapion var i
fengsel på denne tiden, men han skrev for å
oppmuntre sin sønn i å søke visdom, og påpekte
at de som forfulgte vise menn ble utsatt for
ulykke. Han nevner dødsfallene til Sokrates,
Pytagoras og Kristus som eksempel:
”Hvilken
fordel fikk atenerne av å dømme Sokrates til
døden? Hungersnød og pest kom over dem som en
dom for deres lovbrudd. Hvilken fordel fikk
mennene fra Samas av å brenne Pytagoras? På et
øyeblikk ble deres land dekket av sand. Hvilken
fordel fikk jødene av å henrette deres viselige
Konge? Snart etter dette ble deres kongedømme
oppløst.
”Gud
hevnet disse tre vise mennene: atenerne døde av
sult; samasenerne ble oversvømmet av havet;
jødene, ruinert og fordrevet fra sitt land, lever
i absolutt spredning. Men Sokrates døde ikke for
godt; han levde videre i Platons undervisning.
Pytagoras døde ikke for godt; han levde videre i
Heras statue. Heller ikke døde den viselige
Kongen for godt; Han levde videre i den
undervisningen Han hadde gitt.
”Denne
skribenten kan neppe ha vært en kristen, ellers
ville han ha sagt at Kristus levde videre ved at
han ble oppreist fra de døde. Han var trolig en
hedensk filosof som ledet veien i det som senere
ble vanlig — plasseringen av Kristus på samme
nivå som de store vismennene i antikken.”
EN
ROMERSK HISTORIKER SKRIVER OM PILATUS’ ROLLE I
JESU DØD
”...Med
visshet var det noen tidlige skribenter som trodde
at Pilatus sendte inn en slik rapport, men det
finnes intet bevis for at noen av dem hadde reell
kunnskap om det. Rundt 150 e.Kr., da han
framførte sitt ’Forsvar av kristendommen’ for
keiser Antoninius Pius, refererte Justin Martyren
til Pilatus’ rapport, som han mente måtte ligge
i de keiserlige arkivene.
”Men
ordene, ’De gjennomboret mine hender og føtter,’
sier han, ’er en beskrivelse av naglene som ble
slått inn i Hans hender og føtter på korset, og
etter at Han var korsfestet, kastet de som
korsfestet Ham lodd om plaggene hans og delte dem
mellom seg; og at disse tingene var slik, kan du
finne ut i Gjerningene
som ble nedskrevet under Pontius Pilatus.’
Senere sier han: ’At Han utførte disse
miraklene kan man finne sikkerhet for i Gjerningene
til Pontius Pilatus.’
”Den
største romerske historikeren i keiserdømmets
dager var Cornelius Tacitus, som var født mellom
52 og 54 e.Kr. og skrev historien om Roma under
keiserne. I sekstiårsalderen, mens han skrev
historien om Neros regjeringsperiode (54-68 e.Kr.),
beskrev han den store brannen som raste i Roma i
år 64 og gjengir et allment rykte som sa at Nero
hadde tent på brannen for å vinne større ære
for seg selv når han bygde opp igjen byen.”
”Han
sier videre: ’Derfor, for å stanse ryktene,
satte Nero inn noen andre som gjerningsmenn, som
han også straffet med den mest raffinerte ondskap,
en gruppe mennesker hatet for sitt lyte, som
mengden kalte kristne.’
’Kristus,
som de hadde fått sitt navn fra, hadde blitt
henrettet ved dom av landshøvdingen Pontius
Pilatus da Tiberius var keiser; og denne skadelige
overtroen ble stanset en kort tid, bare for å
bryte ut på nytt, ikke bare i Judæa, farsottens
hjemsted, men også i selve Roma, der alle
grusomme og skammelige ting i verden samler seg og
finner bo.’
”Tacitus
var i en stilling der han hadde tilgang til slik
offisiell informasjon som var tilgjengelig; han
var svigersønn av Julius Agricola, som var
guvernør i Britannia år 80 til 84. Dersom
Pilatus virkelig sendte en rapport til Roma, var
det mer sannsynlig at Tacitus visste dette enn de
fleste skribenter, men språket hans er for
summarisk til å gjøre slike antagelser sikre.
”Ett
punkt som er verdt å merke seg, imidlertid, er at
bortsett fra jødiske og kristne skribenter, er
Tacitus den eneste tidlige forfatteren som nevner
Pilatus. Det er virkelig en av historiens ironier
at den gangen Pilatus nevnes av en romersk
historiker er i forbindelse med rollen han spilte
i korsfestelsen av Jesus.
”Den
store brannen i Roma er også nevnt av Toning, som
rundt år 120 skrev om livene til de tolv første
keiserne, fra Julius Cæsar og framover. I sitt Neros
liv (xvi. 2) sier han:
’Det
ble lagt straff på de kristne, en gruppe
mennesker avhengig av en ny og skadelig overtro.’
En annen mulig referanse til kristendommen finnes
i Claudius’
liv (xxv. 4), som han sier følgende om: ’Da
jødene skapte konstant uro ved innsettelsen av
Chrestus, utviste han dem fra Roma.’
PLINIUS
SPØR HVORDAN HAN SKAL HÅNDTERE JESUS-TILBEDERE
”I
år 112 e.Kr. skrev Plinius Secundus (Plinius den
yngre), guvernør av Bithynia i Lille-Asia, et
brev til keiser Trajan, der han spør etter hans
råd om hvordan håndtere den vanskelige sekten av
kristne, som det var skammelig mange av i hans
provins.
”Ifølge
bevis han hadde fått tak i ved å forhøre noen
av dem under tortur, ’hadde de for vane å
møtes på en viss fast dag før daggry, synge en
hymne til Kristus som Gud og forplikte seg ved en
høytidelig ed (sacramentum), til ikke å utføre
noen slags onde handlinger, men avstå fra alt
slikt, og også falskneri, tyveri og hor, aldri
bryte sitt ord, eller benekte en overbevisning
når de ble påkalt å ære den; hvorpå det var
deres vane å skille lag og så møtes igjen for
å dele mat, men slik mat som var av den ordinære
og uskyldige sorten.
”Hva
man enn tenker om bevisene fra tidlige jødiske og
hedenske skribenter, som er oppsummert i dette
kapitlet og det foregående, etablerer de i det
minste den historiske karakteren til Jesus selv,
for de som benekter vitnemålet i de kristne
skriftene.
”Noen
forfattere kan kanskje leke med ideen om en ’Kristus-myte’,
men det kan de ikke gjøre på grunnlaget av
historiske bevis. Historisiteten til Kristus er
like aksiomatisk (grunnleggende) for en objektiv
historiker som historisiteten til Julius Cæsar.
Det er ikke historikere som propaganderer for ’Kristus-myte’-teorier.
”De
tidligste talsmenn for kristendommen ønsket
velkommen de grundigste undersøkelser av deres
budskaps troverdighet. Hendelsene som de
proklamerte var, som Paulus sa til kong Agrippa,
”ikke skjedd i en avkrok,” og var fullt i
stand til å tåle alt lys som kunne kastes på
dem.
Ӂnden
i disse tidlige kristne burde gi liv til deres
moderne etterkommere. For ved kjennskap til de
relevante bevisene vil de ikke bare være i stand
til å gi alle som spør dem en forklaring på
håpet som er i dem, men selv, slik som Teofilus,
vil de vite mer nøyaktig hvor sikkert grunnlaget
er for troen de har blitt lært.”
Det
er BEVIST av de nevnte historiske fakta at Kristus
fra Nasaret ble korsfestet på Golgata kors av
romerne på grunn av befaling og press fra den jødiske
Sanhedrin, som Det nye testamentet proklamerer!
Det
er også BEVIST at ”knappenåls-hjernene” som
skrev Jesus-dokumentene og Da Vinci-koden ikke har
studert historie og er blant ”de mest uvitende
av mennesker”, eller er ”de slueste løgnere”
og forførende ”historie-forfalskere” på
planeten i dag!
Djevelens
etterfølgere har uten hell prøvd å avspore ”Gospel-toget”
i 2000 år. Det vil ganske enkelt ikke lykkes! Vi
er klar over Satans ’samme gamle, samme gamle’
utslitte, verdiløse, oppbrukte triks!
Dr.
Bart D. Ehrman, styreleder for Avdeling for
religiøse studier ved universitetet i North
Carolina, Chapel Hill, fastslår: ”Ikke en
eneste av våre eldste kilder indikerer at Jesus
var gift, for ikke å snakke om gift med Maria
Magdalena.”
TO
KILDER AV OVERNATURLIG VISDOM
Det
finnes bare to kilder av overnaturlig visdom –
Gud og Satan. Derfor behøver vi en guddommelig
formulert regelbok som guide eller rettesnor.
Bibelen er denne regel-boken!
Jesus
Kristus anbefalte de hellige skriftene. Han sa,
”For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord
forgår, skal ikke den minste bokstav eller en
eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd
alt sammen.” (Matt 5:18; 24:35)
Skarer
er på utkikk etter en stemme av autoritet å
stole på. De vet de ikke kan stole på avtaler
mellom verdensledere eller utsagn av filosofer,
modernistiske teologer eller vitenskapsfolk.
Bibelen,
Guds ord, er den eneste sanne autoriteten vi har!
Bevist å være pålitelig gjennom århundrene,
kaster Bibelen lys over menneskenaturen,
verdensproblemene og menneskelig lidelse. I
tillegg åpenbarer den tydelig veien til Gud.
HVEM
SKREV BIBELEN? Hvor kom den fra, og hvorfor er den
så viktig? Bibel-forskeren dr. Moshe Katz og
dataeksperten dr. Menachem Wiener ved Technion (Det tekniske) – Israels teknologiske institutt – har
konkludert med at Gud er dens forfatter!
Deres
konklusjon er basert på ideen om at viktige ord
er skjult i den hebraiske teksten i de første fem
bøkene i Bibelen, stavet bokstav for bokstav med
faste intervaller; et system hentydet til i
rabbinsk litteratur brukt mye senere.
Dr.
Katz sa at forskernes bevis motsier troen på at
mosebøkene er en samling av dokumenter skrevet og
redigert av ulike personer til ulike tider.
Bokstavmønsterne
som er repetert gjennom hele teksten avviser denne
teorien, på grunn av de statistiske
sannsynlighetene for informasjonsmønsterne i
faste intervaller. Ved tilfeldighet er disse
ekstremt små, noen ganger én på tre millioner!
Katz
pekte på repetisjonen av det hebraiske ordet Torah (lov), som forekommer for hver 50. bokstav i 1. Mosebok, og
ordet Elohim
(Gud), som forekommer i den samme boken med 26
bokstavers mellomrom. Tallene 50 og 26 har stor
betydning i jødisk tradisjon.
Gravplassen
til Adam og Eva blir aldri nevnt i bibelteksten,
men ved å bruke bokstav-mellomrom-metoden, finner
man ”Adam og Eva” i teksten hvor gravstedet
for Abraham og Sara, patriarkens grav, blir
beskrevet.
IKKE
SKREVET AV MENNESKEHÅND
Et
annet ekstraordinært aspekt som er kommet fram
gjennom forskningen, er den profetiske naturen til
mange ord som kommer fram i teksten, noe som gir
ammunisjon til dr. Katz’ overbevisning om at Det
gamle testamentet ikke ble skrevet av
menneskehånd.
I
Esters bok, som blir opplest under den jødiske
Purim-høytiden, blir historien om Hamans
forræderi og henrettelse tydelig fortalt. Hamans
ti sønner ble hengt og navnene deres ramset opp i
denne boken. Etter hengningene spurte kongen
dronning Ester om hva mer som kunne gjøres for
henne og hennes folk, jødene. Svaret hennes var
at hun ønsket ”Hamans ti sønner hengt etter
galgene.”
Dette
forvirret lærde i flere hundreår, siden de
allerede hadde blitt hengt. Et viktig hint som
forklarer dette mysteriet, sier Katz, er
plasseringen av tre bokstaver. De tre bokstavene
er ”tas, shin og zayin” i lista over Hamans ti
hengte sønner (i mindre skrift enn de andre
bokstavene). ”TAS, SHIN, ZAYIN” utgjør tallet
i den jødiske kalender for året 1946 i den
gregorianske kalender.
Den
16. oktober 1946, forklarer dr. Katz, ble ti
nazister hengt etter siktelse og dom under
Nürnberg-prosessen. (Elleve hadde blitt dømt,
men Hermann Göring begikk selvmord med gift en
time før henrettelsen.) Julius Steicher, en av de
ti hengte, skrek ut ”Purim-høytiden, 1946”
sekunder før løkken strammet seg!
”I
tillegg,” sa Katz, ”ifølge den jødiske
kalender, falt 16. oktober 1946 nøyaktig på den
jødiske årlige høytiden Hoshna
Raba, som anses å være den siste ”domsdagen”
i en rekke av høyhellige dager, inklusive Hoshana,
Raba og Yom Kippur, en periode av dom.
”Et
slikt fenomen kan ikke forklares rasjonelt,”
kommenterte data-eksperten dr. Weiner. ”Så vi
trenger en ikke-rasjonell forklaring. Og vår er
at Bibelen ble skrevet av Gud, gjennom Moses sine
hender.”
I
sin bok, ”Bortrykkelse før den russiske
invasjon av Israel,” skriver dr. Emil Gaverluk,
M.A., Ph.D., Ed.D.: ”Hvordan vet vi hva som
hendte med universet? Den eneste boken i verden
som kan gi oss den informasjonen kalles Bibelen.
Det er en bok som ikke kan tilintetgjøres tross
nasjoners og enkeltpersoners anstrengelser gjennom
dens tre tusen år lange eksistens.
”Ingen
annen bok har denne historikken. Den er viktig,
fordi det er den eneste boken som God taler
gjennom med autoritet, visdom og kraft. Det er den
eneste boken som forandrer menneskers liv. Det er
den eneste boken som gir oss håp om en herlig
framtid.
DEN
HELLIGE SKRIFT: BESEGLET MED KODE
Den
er beseglet matematisk med en kode som nylig er
blitt funnet å være et skjult vitenskapelig språk.
Ivan Panin, en professor ved Harvard, arbeidet
femten timer om dagen i over femti år med å
dekode den. Israelerne har akkurat gjenoppdaget
den. Rabbi David Ordman som ledet en femårs
studie der femti rabbinske lærde ved Det
hebraiske universitetet deltok, avslørte følgende
i den anerkjente avisen London
Sunday Mail (1988).
”De
hevdet: ’Kodene er så komplekse at det tok
tusenvis av datamaskintimer å dekode dem, og at
det ville ha krevd en ultra-moderne hi-tech
datamaskin å lage dem og skjule dem i teksten –
naturligvis en umulighet for 2400 år siden.
Toraen kunne derfor bare ha blitt skrevet av noen
som ble gitt eksplisitt guddommelig ledelse om
hvordan det skulle gjøres,” vektla rabbi Ordman.
”Han
antydet at tekstene var kodet som et tegn for
framtidige generasjoner på at Toraen er mye mer
enn en historie om røttene til det eldgamle
jødiske folket, men i stedet en tidskapsel som
ventet på en generasjon som hadde den avanserte
teknologien til å dekode innholdet i den. Lærde,
sa han, har lenge sett at tallet 7 har en mystisk
betydning.
”For
eksempel, alle nøkkelnavn i 1. Mosebok som Gud,
Adam og Noah, er alltid nevnt sju ganger! Andre
eksempler på dette: dersom man begynner med den
første bokstaven Y i 1. Mosebok og teller hver
49. bokstav (7 ganger 7), staver man Guds
hebraiske navn Jehova.
”Ved
å bruke dette og andre eksempel på viktigheten
av tallet sju, kodet rabbi Ordman og hans kolleger
alle de 125.000 ordene i Toraen og trålet gjennom
milliarder av kombinasjoner, en jobb som ville
tatt mennesker hundrevis av år å fullføre uten
datamaskiner.”
”Til
sin overraskelse fant de at Bibelen inneholder
tallrike budskap skjult i numeriske koder, som det
ennå gjenstår å finne betydningen av. Han sa
videre at den statistiske oddsen for at den ble
skrevet på menneskevis er umulig.”
JESU
SIGNATUR OGSÅ I DET NYE TESTAMENTET
Dr.
Emil Gaverluk hevder at det greske alfabetet også
kan anvendes matematisk, og dette viser at de to
testamentene virkelig er én åpenbaring fra Gud.
Han skriver: ”På gresk er tallet for Jesus 888.
Det samme tallet åpenbarer Ham i Det gamle
testamentet.”
”De
to første hebraiske ordene i 5. Mosebok og de to
siste hebraiske ordene av den samme boken blir til
sammen: ’Dette er de ordene – hele Israel.’
Summen av de to første er 297, og de to siste er
591. Hver bokstav har et tilsvarende nummer, slik
det også er på gresk. Totalsummen er 888.”
”Johannes’
evangelium åpner med følgende tekst, ’I
begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og
Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt
ble til ved Ham, og uten Ham ble ingenting til av
det som ble til. I Ham var liv, og livet var
menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, og
mørket forstod det ikke.’”
Dr.
Gaverluk skriver: ”Jesu signatur finnes i Det
gamle testamentet: Malakia 3:6, ”Jeg er” blir
63; ”Jehova” blir 770; og ”Ikke” blir 31;
summert 888. Et annet: 1 Mos 17:1 ”Allmektige
Gud” blir 345; og 2. Mos 3:14 ”Jeg er den Jeg
er” blir 543. Den totale signaturen til Jesus
blir igjen 888.”
”En
spesiell takk til Albert Nobell for å ha gravd
fram disse. Han har flere, inkludert primtallene
37 og 73 i Og
tallene kom fram sammen med Gematria
og a priori-data, publisert av Micro-Text,
3221 S. Colfax, Min. Mn. Tallet 3 står for
treenigheten, og tallet 7 står for fullkommenhet.”
KAN
MAN STOLE PÅ BIBELEN?
Man
kan virkelig stole på Bibelen, for den er Guds
levende Ord! Gjennom hundreårene har mange svært
seriøse tvilere bestemt seg for å bevise at
Bibelen er usann.
En
av disse var Sir William Ramsay, som bestemte seg
for å bruke historiske hendelser – spesielt
Apostelgjerningene – for å motbevise
gyldigheten til de hellige Skriftene! Hans
strategi var å reise til hvert sted og gjøre
alle tingene – nedskrevet av dr. Lukas – som
Paulus og hans følge opplevde.
Ved
å bruke lignende transportmetoder og å
rekonstruere misjonsreisene til den store
apostelen, oppdaget han at Lukas’ nedtegnelser
var så nøyaktige og overbevisende at han tok
imot Jesus Kristus som sin personlige frelser!
I
slutten av sin studie, konkluderte Sir William
Ramsay: ”Lukas er en historiker av første rang;
ikke bare er hans fakta-framstillinger til å
stole på; han er inntatt av en sann historisk
sans, han fokuserte sitt sinn på den ideen og
planen som hersker gjennom historien, og tilpasser
skalaen på sin framstilling til viktigheten av
hver hendelse… Kort sagt, denne forfatteren
burde plasseres sammen med de største historikere.”
Den
historiske nøyaktigheten til Bibelen overveldet
Sir William Ramsay! En annen celebritet som ble
omvendt til Kristus gjennom resultatet av sin egen
forskning, er matematikeren dr. Ivan Panin. En
immigrant fra sitt hjemland Russland til USA for
mer enn hundre år siden, ble den berømte
ateisten utfordret av venner til å bevise at
Bibelen var feilaktig, ved å bruke matematikk.
Resultatet
av dr. Panins vitenskapelige forskning overbeviste
ham om at Bibelen er sannelig ’et matematisk
underverk!’
Han
oppdaget et mirakuløst numerisk mønster og
konsistens, som gikk som en tråd gjennom hele
Bibelen – Det gamle og Det nye testamentet! Ved
å bruke den samme vitenskapelige metoden på de
greske klassikerne, Apokryfene og bøker i
litteraturen, fant dr. Panin ingen slik
guddommelig design!
Han
falt så på sitt ansikt og ropte ut om nåde og
mottok Jesus Kristus som sin personlige Herre og
Frelser! Og han viet så resten av sitt liv til å
tale offentlig på universiteter over hele USA, og
beviste at Bibelen er ufeilbarlig og guddommelig!
HVA
MED DE TIDLIGSTE MANUSKRIPTENE?
C.
H. Irwin uttalte: ”Mektige riker har gått fram,
blomstret og falt, men Guds ord består. Og i
tider av skepsis og vantro er nedgravde skrifter
kommet fram igjen, og glemte nasjoner, som man
lurte på i det hele tatt hadde eksistert, er
blitt gjenoppdaget. Vitenskap, antropologi,
filologi og arkeologi har alle kastet lys over
Skriftens historiske sannhet.”
I
sin markante bok, Historien
om Bibelen, skrev Sir Frederic Kenyon, direktør
og sjefsbibliotekar i British Museum (1937):
”Vedrørende
alle verker fra antikken må vi stole på
manuskript som er skrevet lenge etter de
opprinnelig ble forfattet. Den forfatter som
kommer mest fordelaktig ut her, er Vergil; likevel
er det eldste manuskriptet vi har i dag av Vergil
skrevet omtrent 350 år etter hans død. For alle
andre klassiske forfattere, er intervallet mellom
forfatterens tid og det eldste manuskriptet i
behold fra denne, mye større. For Livius er det
om lag 500 år, for Horatius 900, for mesteparten
av Platon 1.300, for Europides 1.600.”
”På
den annen side, de store vellum
uncials (eldste grunntekstene) av Det nye
testamentet ble skrevet kanskje rundt 250 år
etter at evangeliene faktisk ble til, mens vi nå
har papyrus-manuskript som reduserer intervallet
med hundre år. Og mens manuskriptene av en
hvilken som helst klassisk forfatter finnes på
det meste i noen titalls eksemplarer, og i noen
tilfeller bare i noen enkeltutgaver, finnes det
tusenvis av bibelske manuskripter.”
De
følgende sitatene er fra Det britiske og
utenlandske bibelselskapets bok, Mesterlyset:
”Ikke ett av de nevnte manuskriptene går lenger
tilbake enn det fjerde århundret, og det ble
nesten ansett at manuskript fra tidligere tider
ikke ville bli funnet.”
”Denne
antakelsen ble imidlertid gjort til skamme ved
oppdagelsen av en samling papyrus nær den antikke
byen Afroditopolis i Egypt, senere kjent som ’Chester
Beatty-papyrusene’ (oppkalt etter Chester A.
Beatty, som kjøpte de fleste av dem). Noen av
disse går tilbake til det tredje århundre og ett
endog til det andre – dette eldste manuskriptet
inneholder 1. og 5. Mosebok. Blant dem er to
manuskript av 1. Mosebok, en fragmentert kopi av
Jesaja, et blad fra Jeremia, et manuskript av
Esekiel, Daniel og Ester, et par ark fra
Forkynneren.”
”Alt
i alt ser vi at i disse tre papyrus-manuskriptene
har vi alle bøkene i Det nye testamentet, med
unntak av de pastorale og generelle brevene,
representert mer eller mindre i kopier som trygt
kan tidfestes til det tredje århundret. En stor
del av gapet mellom de opprinnelige forfatterne og
de tidligste manuskriptene vi har fra dem er
dermed blitt fylt: og hvem vet hva framtiden vil
bringe?”
DET
ELDSTE BIBEL-ARKET
”Spørsmålet:
Hvem vet hva framtiden vil bringe? er allerede i
ferd med å bli besvart! Det eldste manuskriptet i
Chester Beatty-papyrusene var 4. og 5. Mosebok fra
det andre århundret e.Kr., men et ytterligere
funn ble gjort for et år siden (1935-1936) – et
fragment av 5. Mosebok fra Septuaginta
fra det andre århundret f.Kr. Historien til dette
dyrebare arket kan bare antydes.
”I
1917 kjøpte dr. Rendel Harris en bunke papyrus
for John Rylands bibliotek, Manchester, og blant
disse to stykker ’kartong’, som det kalles –
papyrus brukt til å forsegle mumier. Da de ulike
fragmentene var blitt skilt fra hverandre, ble det
funnet stykker av en rull fra 5. Mosebok – små
deler av kapittel 23 til 26 og et par vers fra
kapittel 28.
”Professor
Deissmann oppsummerer det på denne måten: ’Den
største verdien av denne nye oppdagelsen ligger i
det faktum at vissheten om at tekstene i Den
hellige skrift er blitt overlevert gjennom
tusenvis av år – noe fiendtlige kritikere ofte
har prøvd å motbevise – nå er blitt
stadfestet med overbevisende kraft ved et eksempel.’
”De
første oversettelsene var på syrisk, koptisk,
etiopisk, armensk, latin, gotisk og slavisk, og
lærde har lagt ned mye innsats i disse versjonene
for å bestemme hvilke greske manuskript som ble
brukt, og, etter å ha besvart dette spørsmålet,
hvilke opplysninger kan sankes angående teksten i
manuskriptene?”
Dr.
Caspar Rene Gregory, skrev i Kanon
og tekst i Det nye testamentet, side 306: ”Verdien
av oversettelsene knytter seg først og fremst til
lokaliseringen av tekster eller lesninger, eller,
kan vi si, forståelsen av i hvilket omfang
tekster ble spredt. For det er klart at en lesning,
hvor den enn oppstår, om den er på det syriske
språket, må ha vært i Syria; hvis den er i en
koptisk oversettelse, må ha vært i Egypt. Videre,
så langt vi kan lykkes i å finne en tilnærmet
dato for en oversettelse, gir teksten oss en
ledetråd til alderen av en gitt form eller gitte
lesninger.”
I
Historien om
Bibelen (s. 144), oppsummerer Sir Frederic
Kenyon det hele slik: ”Det er til slutt
tillitsvekkende at det generelle resultatet av
disse oppdagelsene og all denne granskningen er å
styrke beviset for at Skriftene er autentiske, og
vår overbevisning om at vi har i våre hender,
med betydelig integritet, det etterprøvbare Guds
ord.”
NYTT
KRAFTIG BEVIS OPPDAGET
The
London Times
trykket en artikkel av Matthew D’Ancona (24.
desember 1994), som skrev om den forbløffende
oppdagelsen gjort av dr. Carsten Thiede angående
tre fragment kjent som Magdalena-papyrusen:
”Den
overfladiske observatør ville ikke ha kikket en
gang til. Likevel kan disse eldgamle bitene av
papyrus, som har vært nedlåst i et Oxford
College-bibliotek gjennom mesteparten av dette
århundret, forvandle vår nåværende forståelse
av kristenheten og evangeliene.
”Dr.
Thiede ble slått av hva han fant… den store
sannsynligheten for at Evangeliet etter Matteus
ikke er det andre århundrets versjon av en
muntlig tradisjon, men en øyenvitne-skildring.
”Det
nye testamentet må med andre ord ha blitt skrevet
og lest av menn som vandret med Jesus i Galilea.”
Siden
Magdalena-fragmentet ble datert for fire tiår
siden, er viktig forskning blitt utført som
gjorde dr. Thiede i stand til å estimere mye mer
nøyaktig årene for når papyrusen sannsynligvis
ble skrevet. Hans konklusjoner var modige.”
”I
løpet av fire turer til Oxford, ble det klart for
ham at papyrusen var skrevet med en utpreget
skrift som var vanlig i det første århundret
f.Kr., men som ebbet ut i midten av det første
århundret e.Kr. Han oppdaget gradvis at
håndskriften var hundre år eldre enn det man
tidligere trodde. Han vil ikke fornekte den
ekstraordinære betydningen av sin analyse.
”HVIS
DEN NYE DATERINGEN ER KORREKT, viser Magdalena-papyrusen
seg å være ikke bare det eldste kjente
fragmentet fra Matteus, men det eldste av alle
katalogiserte manuskript fra Det nye testamentet.”
Og
glem ikke at da Dødehavs-rullene
ble funnet i huler i 1948, var Jesajas bok
fullstendig intakt. Selv om rullene hadde vært
skjult i mer enn 2000 år, var Jesajas bok nøyaktig
den samme som finnes i den Bibelen vi har i dag!
NYTT
KRAFTIG BEVIS OPPDAGET
Det
er et lite under, da, at Bibelen fremdeles er
verdens mest solgte bok! The American Bible
Society rapporte i 1982 at Bibelen hadde blitt
oversatt til 1739 forskjellige språk og dialekter,
som er talt av 97 prosent av verdens befolkning!
I
følge generalsekretæren i the
Associated Bible Societies, Fergus MacDonald,
ble mer enn 40 millioner Bibler og Ny Testamenter
distribuert i verden i 1998, i mer enn 200
nasjoner og gjennom mer enn 130 Bibelselskap! Det
ble solgt 20 751 515 Bibler totalt, som er en
økning på mer enn en halv million fra året før,
og en økning på mer enn en million Ny
Testamenter, som utgjør en total på 20 116 627
kopier!
Mac
Donald sa: ”Vi har god grunn til å prise Gud
for denne økningen vi ser, men vi har en lang vei
å gå før vi kan si at vi har imøtekommet
den økende hungeren etter Gud ord.”
Hva sier Bibelen om dette? ”Den ene dag
taler til den andre, og den ene natt bringer
kunnskap til den neste. Det lyder ingen tale eller
ord – deres røst høres ikke. Deres målesnor
har gått ut over hele verden, og deres ord til
verdens ender.” Salme
19:3-5a
Og
hva med alt bråket som blant annet humanistiske
filosofer og antatte teologer som kaller seg selv
”Jesus Seminaret”? Likeså opportunistiske ”skuespillere”
som Baigent, Brown, Howard og Hanks? Jeg vil si: ”Det
er mye likt fortellingen om hundene som løp etter
karavanen. Hundene
bjeffer, men karavanen fortsetter
videre."
(1)
av Michael Baigent
(2)
av Dan Brown
|
