Martin Luther Bibel preken, Bibel budskap, Bibel artikkel Gud, Martin Luther,Jesus,O GUD, GI OSS MODIGE MENNESKER, IKKE FEIGINGER, Bibel preken elske, evig liv, Max Solbrekken Bibel artikkel Kristus, synd, frelse, Bibel preken verden bønn, etterretning, e

JESUS SA: "Kom til Meg alle dere som strever og har tungt å bære så skal Jeg gi dere hvike." (Matt.11:28)

Øyvinds Gaarder Andersens blogg

fredag, juni 08, 2007

De taler i tunger

…de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden gav dem å tale.

Apg 2, 4

På pinsedag ble Jesu løfte oppfylt: "Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner…" (Apg 1, 8).
Et av utslagene av Åndens komme var at de talte i tunger. Det gjør Jesu etterfølgere fortsatt. Ja, faktisk flere enn noen gang - i ulike kirkesamfunn verden over. Hva er så hensikten med denne gaven? La oss se litt på noen sider ved den.

Hemmeligheter i Ånden
På pinsedag talte disiplene på språk de selv ikke forstod, men som tilhørerne skjønte. Det skjer fortsatt av og til, selv om det hører til unntakene. La meg nevne et kjent eksempel: Det gjennombrudd pinsevekkelsen fikk i Azusa Street i Los Angeles fikk en veldig omtale i media. Ved en anledning ble en reporter, som opprinnelig kom fra et ikke-engelsktalende land, sendt dit for å skrive om disse "sirkus-aktige" møtene. Der reiste imidlertid en kvinne seg, så rett på ham og talte i tunger til ham, på hans morsmål, og fortalte hemmeligheter fra hans liv som ingen andre enn han selv kunne vite noe om.

Men vanligvis forstår ikke den som taler i tunger hva som sies. Man "taler hemmeligheter i Ånden," forklarer Paulus (1 Kor 14, 2). Hva betyr så det? La meg illustrere med et par eksempler.
En kvinne våknet en natt med en følelse av at hun skulle be, men hun visste ikke hva hun skulle be om. Derfor bad hun i tunger. En hel time bad hun, så sterk var den nøden hun kjente. Da fikk hun se et syn. Hun så en mann ligge som død i en liten grashytte, omgitt av innfødte. Så fikk hun se ham reise seg igjen, frisk.
To år senere hørte hun denne mannen, som hun inntil da bare hadde sett i dette synet, tale på en misjonskonferanse i England. Hun snakket med ham og spurte om det hadde hendt ham noe slikt. Det hadde det. Han hadde vært døende av feber, og var på det tidspunktet alene med innfødte. Så ble han mirakuløst helbredet.
Hva skjedde? Jo, Gud så at denne mannen trengte forbønn, og Den Hellige Ånd sendte ut signaler: Be for ham! En som hadde sine åndelige antenner ute, oppfanget signalene og begynte å be. Fordi hun ikke visste hva hun skulle be om, bad hun i tunger, hemmeligheter i Ånden, etter som Ånden gav henne å be.
Slik kan vi be, både for andre mennesker og oss selv. Dette er en av måtene Den Hellige Ånd kommer oss til hjelp i bønnen (Rom 8, 26). Ikke alltid får vi vite hva vi har bedt for. Men kanskje vil vi bli forbauset en gang, hjemme i himmelen, over hva vi var med å be igjennom fordi vi var lydig og fulgte Åndens maning.

En elev jeg hadde for noen år tilbake, hadde fått tungetalen - i første omgang bare som ett ord. Men hun brukte dette ene ordet mens hun bad, blant annet mens hun syklet til og fra skolen. Så en dag, etter et par uker, mens hun satt hjemme og spilte piano og sang lovsanger, fikk hun en sterk nød for en venninne av seg. Hun bad med tårer for henne, og da kom også tungetalen som en foss. Senere fikk hun vite at hennes venninne akkurat da hadde prøvd å ta sitt eget liv.

Egen oppbyggelse
"Den som taler med tunger, oppbygger seg selv," skriver Paulus videre (1 Kor 14, 4). Men er det riktig, da? Er det ikke andre vi skal tenke på heller?
Skal vi ha noe å gi til andre, må vi også få noe selv. Vi behøver å oppbygges selv. En illustrasjon som kan brukes på dette, er et batteri, for eksempel et bilbatteri. Vi får ikke start på bilen hvis ikke batteriet er i orden. En gang min kone og jeg var på reise til Israel, hadde vi parkert bilen på Kastrup flyplass ved København. Da vi kom tilbake etter to uker, var bilen helt død. Det var ingen reaksjon da jeg vred om nøkkelen. Senere forstod vi at en leselampe i taket på bilen ikke var blitt slått av. Men en bensinstasjon på parkeringsplassen hadde ladeutstyr som de bare rullet bort til bilen vår og plugget til bilbatteriet. To kabler var det, en til hver batteripol. Og så var det bare å starte bilen og kjøre.
Vårt batteri kan også gå tomt, åndelig sett. Vi trenger å lades. Guds grunnleggende ladeustyr har to "kabler", Bibel og bønn, og det fungerer alltid. Men så har vi også et spesialladeutstyr, tungetalen, til egen oppbyggelse, til å lades åndelig.

Åndens stemme
En annen side ved den egne oppbyggelsen er å utvikle følsomhet for Åndens stemme. Gud taler hele tiden, men vårt problem er å oppfange hans tale, de signalene han sender.
Radiobølger kan illustrere forholdet. Vi er omgitt av radiobølger hele tiden, selv om vi ikke ser dem eller hører dem. Det er bare å slå på en radio, så bevises det. Men det er ikke nok bare å sette på radioen. Den må også stå på riktig stasjon eller bølgelengde. Ellers hører vi ikke noe, eller hører bare støy.

Slik er det også i forholdet til Gud. Vi må være på bølgelengde med Den Hellige Ånd og oppfange hans signaler. Tungetalen hjelper oss til å bli mer følsomme for Ånden. "For når jeg ber med tunger, da er det min ånd som ber," forklarer Paulus (1 Kor 14, 14). Min ånd ber, inspirert av Den Hellige Ånd.

posted by Øyvind Gaarder Andersen | 12:47 | 1 comments

tirsdag, juni 05, 2007

Intellektuell utfordring til å tro

Jeg sitter og skriver på en bok om trosforsvar, eller apologetikk som det også kalles. I den forbindelse leser jeg blant annet Lee Strobels bok The Case for a Creator (Saken gjelder Skaperen). Det slår meg hvor sterke intellektuelle argumenter det finnes for å tro på Gud.

Strobel intervjuer eksperter på ulike naturvitenskapelige områder, eksperter som finner at deres vitenskapelige forskning leder dem til tro på Gud. En av dem er professor William Craig som påpeker at Big Bang teorien stadfester Bibelens tale om at universet har en begynnelse, og at det er skapt av en skaper. De forskjellige forsøk på å styre unna denne konsekvensen er uholdbare.

Dette overensstemmer med hva som ble sagt av Robert Jastrow, professor ved universitetet i Columbia, og grunnlegger av og direktør for Goddard Romforskningssenter. På tross av at han den gang fortsatt var agnostiker, måtte han i sin bok God and the Astronomers innrømme:
Selv om detaljene kan være annerledes, "er det vesentlige element i de astronomiske og bibelske beretninger i 1 Mosebok det samme; kjeden av begivenheter som leder til mennesket begynner plutselig og brått, i et bestemt øyeblikk i tiden, i et glimt av lys og energi" (God and the Astronomers, New York: W.W. Norton, revised edition 1992, s. 14).

Strobel referer også til Patrick Glynn som var fast forankret i sin ateisme da han tok doktorgraden ved Harvard University i USA på 1970-tallet. På grunn av at han hadde en kristen kone ble han konfrontert med motargumenter, og han ble tilstrekkelig åpen til å se på saken en gang til. Patrick Glynn skriver blant annet:

Gradvis oppdaget jeg at i de tyve årene som var gått siden jeg valgte filosofisk ateisme, hadde en stor mengde systematisk litteratur dukket opp som ikke bare skapte tvil på, men også, fra ethvert fornuftig perspektiv , tilbakeviste mitt ateistiske ståsted… I dag synes det meg ikke å finnes noen god grunn for en intelligent person til å omfavne ateismens eller agnostisismens illusjon, til å gjøre de samme intellektuelle feil jeg har gjort ( "The Making and Unmaking of an Atheist," in: God: The Evidence (Rocklin, Calif.: Forum, 1997, 1 - 20)

Et svensk nettsted som vil forsvare den kristne tro, er nå blitt lansert: www.credoakademin.se
Her vil man gjerne diskutere med ateister. Blant annet debatterer professor William Craig, som er nevnt ovenfor, og dr. Ingmar Persson spørsmålet om Gud.

Her har jeg bare gitt en antydning av hvilke argumenter som kan tas frem. Jeg oppfordrer bare til å lese for eksempel The Case for a Creator av Lee Strobel. (I min planlagte bok kommer jeg til å ta opp et bredere felt av emner, utover det naturvitenskapelige.)

posted by Øyvind Gaarder Andersen | 19:34 | 7 comments

mandag, mai 21, 2007

Vekkelse eller reformasjon?

Det finnes ulike oppfatninger blant kristne om hva som er den beste strategien i dagens samfunn. Vekkelse eller reformasjon er to stikkord som antyder to forskjellige måter å tenke på.

Noen mener at vi bare skal konsentrere oss om å forkynne evangeliet. Det som er viktig er at mennesker blir frelst, og at Guds kraft får virke i samfunnet gjennom de troende. Derfor skal vi ikke engasjere oss i politiske spørsmål, spørsmål som for eksempel gjelder hvilke lover vi har, eller kan komme til å få, moralspørsmål i samfunnet eller lignende.
Ifølge noen kan et engasjement på disse områdene føre til at folk får et forvrengt inntrykk av hva kristendom er. De kan tro at kristendom er en masse gjerninger, lover og bud. Men blir folk frelst, fører det til forandring i neste omgang, sier man.

Nå har vi eksempler fra historien på at vekkelser har hatt en dyptgripende innvirkning på samfunnet. Den metodistiske vekkelsen i Storbritannia er et eksempel. Det er sagt at Frankrike fikk en blodig revolusjon, England derimot den metodistiske vekkelsen. I vårt eget land fikk vekkelsen med Hans Nielsen Hauge veldige følger også samfunnsmessig, både sosialt, økonomisk og politisk.

Begge deler
Uansett, skal Bibelen, Guds ord, virkelig få øve innflytelse på menneskene i samfunnet, må vi ikke nøye oss med vekkelse alene. Målet må også være en samfunnsmessig reformasjon. Tenkningen i samfunnet, undervisningen på skoler og universitet, landets lover, osv. må være preget av kristen tenkning. Da først får en vekkelse langvarig virkning.
Derfor er det to sider vi må legge vekt på parallelt: Vi må søke Gud, slik at vi kan forkynne evangeliet i Åndens kraft, med vekkelse som resultat. Og vi må protestere mot og kjempe imot avkristningen av landet, mot den innføring av nyhedenskap som er på vei - og fremme bibelsk tenkning. Vi må gjøre begge deler, ikke bare det ene.

Vestens hedenskap
Vestens nyhedenskap viser seg på en rekke områder, ikke minst når det gjelder lovverket. Hvilket lovverk et land har, er veldig viktig, for det er normgivende, retningsgivende for folk.
Vernet om det ufødte liv, abortloven, er et slikt viktig område. Spørsmålet om euthanasi, såkalt barmhjertighetsdrap, har også begynt å melde seg mer og mer. Aller mest akutt er for tiden to regjeringspartiers forslag om ny ekteskapslov, en såkalt "kjønnsnøytral" ekteskapslov. Det er skremmende å tenke på hvilke følger en slik lov kan komme til å få, ikke minst for barna som skal vokse opp.
Det at en slik lov kan bli vedtatt av Stortinget viser hvor avkristnet, hvor hedensk, vårt norske samfunn er blitt. Derfor er det riktig å la sin røst høres.

Opprop og underskriftskampanjer bør man derfor absolutt støtte opp om! For en tid siden pågikk underskriftsaksjonen "Nok er nok" som fikk en veldig publisitet. Nettopp nå pågår det underskriftskampanjer mot forslaget om "kjønnsnøytral" ekteskapslov. Skriv under på dem!
Se www.opprop.no/opprop.php?id=neitilfelles
Se også http://www.ekteskapet.no/ hvor du finner mye god informasjon om saken, og hvor det også pågår en underskriftsaksjon.

Det er mange måter å arbeide på for å utbre Guds rike, måter som skal få skje parallellt, og som ikke skal settes opp mot hverandre! Og kristne fra ulike leire bør stå sammen der det gjelder! Tragisk nok er det slik at i det heteste avkristningsspørsmålet for tiden, "kjønnsnøytral" ekteskapslov, går skillelinjene gjennom det som kalles kirken. Til og med biskoper fremmer nyhedenskap, med Bibelen i hånden!

Vi må våge!
Vi må våge å si fra når det gjelder! Eller kanskje vi heller, i vår situasjon, skulle si: Vi må ikke være så late at vi ikke gidder å si fra når det gjelder!
Dikterpresten Kaj Munk i Danmark, under annen verdenskrig, er et eksempel til etterfølgelse. Han nektet å tie om jødeforfølgelsen, og fikk bøte med sitt liv på grunn av det. (Dagen 14.05.07, s. 11-14) Kaj Munk sa blant annet:

Et kristent folk som sitter uten å handle når dets idealer trampes under fot, slipper forråtnelsens krefter inn i sitt sinn.

posted by Øyvind Gaarder Andersen | 16:03 | 14 comments

tirsdag, april 10, 2007

Etter påske - en refleksjon

Påskeferien i 2007 er slutt. Man sier "Vel overstått påske!"
Men det påsken handler om, blir vi aldri ferdig med. For påsken rører ved de største og mest påtrengende spørsmål vi mennesker stilles overfor.
Er livet bare noen tiår på jorden, og så er det slutt - helt slutt? Kroppen bare resirkuleres? Eller er det noen dypere mening? Og finnes det noe bak død og grav?

"Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg," ropte Jesus da han hang på korset. Dette ropet oppsummerer i seg hele menneskets eksistensielle nød. Men det forklarer også grunnen til denne nød. Årsaken er å finne i menneskets synd og opprør mot Gud. Her er gudsfraværets dypeste forklaring å finne. Og nettopp grunnproblemet tok Jesus hånd om da han døde på korset. Han sonet vår synd. Derfor er veien til Gud åpnet på nytt.
Og Jesus overvant døden for oss - gjennom sin død og oppstandelse. Han døde for oss, og vi skal få følge ham i oppstandelsen. Evig liv er for alle dem som tror på ham (Joh 3, 16).

Oppstandelsen
Kristendommen står og faller med oppstandelsen. Hvis ikke Jesus stod opp fra de døde, er kristendommen intet verdt. Det sier Paulus med rene ord (1 Kor 15).
Nærmere refleksjon viser at beretningene om oppstandelsen står meget sterkt som historisk troverdige vitnesbyrd. Det har vist seg nærmest håpløst å forklare kristendommens begynnelse hvis man ikke regner med oppstandelsen som et historisk faktum. En rekke ulike alternative forklaringer ender som usannsynlige teorier.

La meg bare helt kort nevne et par punkter:

Jesu disipler begynte å forkynne Jesus som oppstanden bare noen uker etter hans korsfestelse og død. Det gjorde de i Jerusalem, den samme byen hvor han ble korsfestet. Hvorfor åpnet ikke de jødiske lederne, som ville ha Jesus ryddet av veien, graven og påpekte at her ligger han? Det måtte jo ha vært den mest effektive måten å få stoppet denne forkynnelsen på. Svaret er nok at de ikke kunne det, for graven var tom.
Det store spørsmålet er hvordan den ble tom.

Teorien om at disiplene stjal Jesu legeme faller på sin egen urimelighet av mange grunner. Vi kan nevne steinen som var rullet foran graven, vaktene, osv. Men den viktigste grunnen er at disiplene umulig kunne ha reist Romerriket rundt og forkynt at Jesus var oppstanden hvis de hadde drevet med bedrag. Man lar seg ikke torturere og drepe for et bedrag. I så fall kunne de ha reddet sitt skinn og sitt liv ved bare å ti stille.

Og medisineres vurderinger av den behandlingen Jesus ble utsatt for, både før og under korsfestelsen, er samstemte. Han kunne ikke overleve. De forskjellige teorier om at Jesus ikke døde, kan ikke tas seriøst.

1.Korinterbrev ble skrevet på midten av 50-tallet e.kr. I kapittel 15 siterer Paulus en gammel trosbekjennelse hvor de grunnleggende begivenhetene om Jesus død og oppstandelse slås fast. Forskeres analyse av denne bekjennelsen tilsier at den ble utformet bare noen få år etter Jesus død. Med andre ord, det kan dokumenteres at kun noen år etter korsfestelsen - mens mange øyenvitner fortsatt levde - ble det proklamert at han var oppstanden.

Sir Edward Clarke, en britisk høyesterettsdommer som foretok en grundig analyse av første påskedag, sa det slik: "For meg er bevismaterialet tilstrekkelig til å avgjøre saken. I Høyesterett har jeg igjen og igjen sikret domfellelser på grunnlag av bevis som ikke har vært i nærheten av å være så overbevisende. Som advokat aksepterer jeg, uten reservasjon, evangelienes bevismateriale som vitnesbyrd av troverdige mennesker om fakta de var i stand til å dokumentere." (Lee Strobel, The Case for Christ, s. 237)

posted by Øyvind Gaarder Andersen | 15:51 | 2 comments

mandag, mars 26, 2007

Støtt de forfulgte!

Husk på dem som er i fengsel, som om dere var fanger sammen med dem, likeså dem som blir mishandlet, for dere har jo selv et legeme!

Hebr 13, 3

Dette er en helt klar oppfordring til oss i Guds ord. Rent konkret kan du blant annet gjøre dette ved å følge Open Doors oppfordring om sende brev, eller mail, til Egypts ambassade angående Hussein el-Akkad. Han har sittet fengslet uten lov og dom i nesten to år på grunn av sin omvendelse til kristen tro.

Open Doors er en organisasjon som støtter forfulgte kristne. Du kan gå inn på deres hjemmeside http://www.opendoors.no/ og se hvordan du kan gå frem angående Hussein el-Akkad. Der er et ferdigskrevet brev du kan sende.
Open Doors forteller: Få uker etter el-Akkads omvendelse ble Statens Sikkerhets-etterforkning (SSI) kjent med hva som hadde skjedd, og uten forvarsel arresterte det hemmelige politiet ham på kontoret hans.
El-Akkad sitter nå fengslet i det toppsikrede Wadi el-Natroun-fengslet, beryktet for sine spartanske forhold ute i ørkenen. Fangene i fengslet sitter i små celler som bare måler 2x1 meter – altså to kvadratmeter. I flere håndskrevne notater som er blitt smuglet ut av fengslet de siste månedene, erklærer el-Akkad at han har "valgt den kristne tro" etter mange års studier av islam. Han har vært leder av en moské i nærheten av Kairo, og han skrev i 1994 en 500 siders bok om islamsk teologi.

En dråpe i havet?
Men hvor mye betyr det om jeg gjør dette, kan vi lure på. Blir det ikke bare som en dråpe i havet? Sannheten er at vi bør gjøre det lille vi kan. Om ikke vi kan hjelpe alle, kan vi hjelpe noen. Og det at vi gjør det, kan få større ringvirkninger enn vi aner!
Den lille anstrengelsen å sende et brev, et ferdigskrevet brev - som man kan endre på om man vil - kan hjelpe denne kristne bror, og i neste omgang kanskje andre forfulgte, fordi det registreres at kristne bryr seg. Eller kanskje også ikke-kristne som ser hvor viktig det er med samvittighets- og trosfrihet.

Forfølgelse i dag
Utrolig nok, selv om vi nå skriver år 2007, har ikke forfølgelse av mennesker for deres tros skyld avtatt. I visse områder av verden har så skjedd, mens i andre områder er det heller motsatt.
Open Doors skriver for eksempel også om at i India har hittil 4 delstater vedtatt lover som har til hensikt å hindre at hinduer konverterer til andre religioner. Nå har enda en delstat innført en slik lov, forteller de.
De første kristne måtte være forberedt på å betale en høy pris for sin tro. Fortsatt er det slik for mange rundt om verden. La oss følge Hebreerbrevets oppfordring om å stå sammen med dem!

posted by Øyvind Gaarder Andersen | 11:16 | 3 comments

fredag, mars 02, 2007

Ny mediastorm om Jesus

Filmen "Jesu tapte grav"

Ikke før har støvet lagt seg etter Da Vinci-koden, så blåser det opp til en ny mediastorm om Jesus fra Nasaret. Søndag 4. mars er det premiere for filmen "The Lost Tomb of Jesus" (Jesu tapte grav) på kanalen Discovery. De to hovedpersonene bak filmen er James Cameron, regissøren av "Titanic", og filmskaperen Simcha Jacobovici. Samtidig kommer Jacobovicis bok, "The Family Tomb of Jesus" (Jesu familiegrav) ut.
Jacobovici mener å ha funnet Jesu jordiske levninger i en grav i Talpiot i Jerusalem. Det skiltes med forskjellige vitenskapelige undersøkelser som bevis. Men så er det også fremtredende forskere som karakteriserer det hele som oppspinn.

En av dem som avviser det hele, er professor Amos Kloner, distrikts-arkeolog i Jerusalem. Han hadde oppsyn med graven da den ble gravd ut i 1980. Kloner, som har sett filmen, sier til Jerusalem Post at "dokumentarens påstander er "umulige" og "nonsens", og at det ikke er noen sannsynlighet for at Jesus og hans slektninger hadde en familiegrav." De vil bare ha penger for det, sier han.
En annen som ikke tror på påstandene er Joe Zias som var konservator for antropologi og arkeologi ved Rockefeller museet i Jerusalem fra 1972 til 1997, og som personlig tellet Talpiot-ossuariene (kistene med ben). Zia sier at Jacobovici ikke har noen troverdighet. "Prosjekter som disse blir en hån mot den arkeologiske profesjon".

En ossuarie - og en forfalskning
I desember 2002 stod jeg i et museum i Toronto og så på en ossuarie som da hadde stor oppmerksomhet i media. Den hadde innskriften: "Jakob, sønn av Josef, bror til Jesus". Man mente at den kunne ha inneholdt bena til Jakob, Jesu bror. Antikvitetshandleren Obed Golan hevdet å ha kjøpt den av en arabisk forhandler i Gamlebyen.
Nå står imidlertid Golan for retten i Jerusalem, anklaget for å ha forfalsket en del av inskripsjonen. Det er de israelske antikvitetsmyndighetene (IAA) som anklager Golan for dette.
Nettopp denne kisten til Golan er en del av Jacobovicis bevisførsel.

Mengden av ossuarier
Under bygningsarbeider i Jerusalem er det funnet hundrevis av graver og tusenvis av kister med ben (ossuarier), spesielt på 1980-tallet da det var en høysesong for byggearbeid der. I det første århundre e.Kr. bygget jødiske familier, med penger til det, graver i høydedragene i Judea. Kroppen til en som nettopp var død, ble lagt på en hylle i berget. Når kroppen gikk i oppløsning, plasserte familiemedlemmer bena i en liten kiste (ossuarie) og satte den i en nisje. Under generasjonenes gang ble hulene fylt med kister, og man kunne legge flere skjelett, kanskje seks stykker, i samme kiste for å få plass.

Da denne graven i Talpiot ble utgravd, ble de israelske antikvitetsmyndighetene (IAA) kontaktet, den myndigheten som kontrollerer og beskytter arkeologiske skatter, og som driver Rockefeller museet. Ti ossuarier ble brakt til IAA's oppbevaring.
Seks av dem hadde inskripsjoner. Med et visst forbehold ble følgende navn funnet: Jesus, sønn av Josef; Maria; Mariamene e Mara; Matteus; Judas, sønn av Jesus; og Jose (en kortform for Josef).

Amos Kloner som skrev den offisielle rapporten fant intet bemerkelsesverdig ved funnet. Hulen ble, sies det, sannsynligvis brukt av tre eller fire generasjoner av jøder fra begynnelsen av vår tidsregning. I oldtiden brøt noen seg inn og vandaliserte graven.
Amos Kloner sier: "Det er en typisk jødisk gravhule, av stor type. Navnene på ossuariene er veldig vanlige navn eller avledninger av navn." Det at navnene ligner på medlemmer av Jesu familie, sier han, "er bare en tilfeldighet".
Kloner sier også om inskripsjonen Jesus, sønn av Josef (Jesjua ben Josef ) på kiste 1: Navnet Jesjua er omtrent uleselig. Dessuten vet han om fire andre ossuarier med samme inskripsjon. Disse navnene var nemlig meget vanlige på denne tiden. Josef forekom ofte. Omtrent en av ti het Jesjua (Jesus), og 25 prosent av kvinnene i Jerusalem het den gang Maria (= Miriam).

Påstandene i filmen
Det som påstås av Jacobovici er at det dreier seg om de jordiske levningene av Jesus, hans mor, Maria, Maria Magdalena, og en sønn av Jesus, Judas, pluss blant annet en bror av Jesus (Jose). Inskripsjonene er skrevet på hebraisk eller aramaisk, bortsett fra "Mariamene e Mara", som er gresk. Denne siste hevder Jacobovici er Maria Magdalena. "Mariamene e Mara" kan oversettes "Maria kjent som mesteren".
Mitochondrial DNA-prøver skal vise at den som lå i kisten med innskriften Jesus, og den som lå i kisten med innskriften "Mariamene" ikke var i slekt, via moren.
Videre påstår Jacobovici at kisten tilhørende antikvitetshandleren Golan, med Jakobs navn på, kommer fra det samme gravkammeret, og inneholdt Jakobs, Jesu brors ben. Undersøkelser av "patina", mineralskorpen som hadde dannet seg på ossuariene i århundredenes løp, viser dessuten, sier Jacobovici, at Jakob-kisten opprinnelig lå i den samme graven i Talpiot.

Uholdbar spekulasjon
For å kommentere Jakob-kisten først: Jacobovici nevner ikke i filmen at de israelske antikvitetsmyndighetene (IAA) stempler en del av innskriften på denne kisten som forfalskning, og at det pågår en rettssak om dette.
Tidligere FBI agent, Gerald Richard, har i vitneavhør forklart at et foto av Jakob-kisten, som viser kisten i Golans hjem, er et foto fra 1970-tallet, ifølge tester utført av FBI foto-laboratorium. Da kan den ikke ha blitt funnet i en grav i 1980. Undersøkelsen av mineralskorpen er også diskutabel.
Dessuten understreker professor Amos Kloner at ingen kiste med inskripsjon fra Talpiot-graven noensinne har vært savnet.

Navnet "Mariamene e Mara" på Maria Magdalena dukker først opp to hundre år e.Kr. Og navnene Jesus, Josef og Maria er som sagt meget vanlige. Navnet "Jesus" på kiste 1 er dessuten ikke helt sikker på grunn av at det er nesten uleselig.

Alt dette, og enda flere grunner kunne vært nevnt, gjør at påstandene må avvises som uholdbare spekulasjoner - spekulasjoner som det sikkert vil tjenes masse penger på, slik som Dan Brown har gjort med Da Vinci-koden.

(Kilder: www.jpost.com; Newsweek, www.msnbc.msn.com; www.y-zine.com; www.aomin.org)

posted by Øyvind Gaarder Andersen | 16:25 | 2 comments

onsdag, februar 28, 2007

Smalsporet nåde?

Det kommer stadig nye trender eller bølger i Guds menighet - også blant den karismatiske del av Guds folk.
Noe av det siste som nå fremmes, er en ny nådeforkynnelse. Vi skal forkynne nåden sier noen, bare nåden - ikke synd og nåde, men nåden. Ikke lov og evangelium, men bare evangeliet.
For et par år siden var det Pensacola-vekkelsen som fikk de store overskriftene. Da var det helliggjørelse og omvendelse fra synd som stod i fokus. Syndere ble kalt til frelse - og Guds folk til å ta et oppgjør med lunkenhet og skjulte synder. Steve Hills radikale omvendelsesforkynnelse samlet store skarer.
Er den tid forbi da det var behov for en slik forkynnelse? Eller var Pensacola-vekkelsens helliggjørelsesforkynnelse et feilgrep? Eller, er det heller slik at det er det kjente fenomen med pendelen som svinger fra det ene ytterpunkt til det andre, vi her ser eksempler på? Er det dette at man gjerne går fra en grøft langs veien til andre? Det sies jo gjerne spøkefullt at man bare er midt på veien når man beveger seg fra den ene grøften til den andre.

Balanse
Er det ikke heller slik at man trenger de ulike impulsene fra forskjellige bølger? Hvis man rendyrker én betoning, blir det ubalanse og skjevhet - og uheldige konsekvenser oppstår. Har ikke de forskjellige bølgene som har kommet, ofte hatt sine høyst berettigede anliggender - og gitt oss verdifulle impulser som vi skal ta vare på?
Går vi tilbake i historien, ser vi at det har vært ulike betoninger i ulike vekkelser. Men som en hovedregel er det, om enn på litt forskjellige måter, blitt forkynt synd og nåde, omvendelse og frelse. I nyere tid er Billy Graham en av de store eksempler på nettopp dette.
Går vi lenger tilbake, kommer vi blant annet til vår egen Hans Nielsen Hauge - mannen Gud brukte til å skape den største folkevekkelse vårt land noensinne har sett. Han hadde en utpreget forkynnelse om synd og nåde, om lov og evangelium.
Zinzendorf derimot, som ble brukt til å starte den herrnhutiske vekkelsen, som også ble en sterk misjonsvekkelse, hadde en sterkere vektlegging av nåden. Samtidig var det følgende innskrift under et maleri av Kristus som satte Zinzendorf i gang: "Dette har jeg gjort for deg! Hva har du gjort for meg?" Så kan vi diskutere om et slikt spørsmål er et nåde-spørsmål eller et helliggjørelses- eller omvendelses-spørsmål.

Lærdommer fra historien
Skal vi bare forkaste lærdommene fra vekkelsenes historie? Hva tilsier at vi vet så mye bedre, vi som lever i dag?
Det sies gjerne at det forut for vekkelser som har kommet, har vært noen som har brukt tid i bønn, og slik har vært med å be igjennom vekkelsen. Eller er det kanskje en misforståelse? Er det heller slik at bare man forkynner nåden sterkt nok, og fjerner all tale om omvendelse, så kommer vekkelsen nærmest av seg selv? Det finnes dem som synes å hevde det.
Men hvem kan tro at det er så enkelt? Og hva tilsier at man så lettvint skulle forkaste århundreders erfaring og lærdom fra vekkelsenes historie?
Dessuten har vi det som mange vil se på som en rik skatt av litteratur om bønn og innvielse - og om Kristi etterfølgelse. Men skal vi nå bare forkaste alle disse nedtegnelser av erfaringer fra bønnens verden, og fra livet i etterfølgelse av Kristus?
Skal vi nå bare tale om nåden, bare nåden? Blir ikke dette i så fall en meget smalsporet form for nådeforkynnelse?
Ja, men loviskhet er en stor fare, sies det. Ja, det er sant. Men når vi med rette vil bli kvitt loviskhet, da la oss vokte oss for å kaste barnet ut med badevannet!
Hva skal vi med nåde hvis alt bare er nåde - og ingenting annet enn nåde? Hva trenger vi nåde for da? Synd kanskje? Men hvorfor ikke da la Guds ord få tale til oss både om synd og nåde?
Der hvor synden blir stor, blir nåden enda større (Rom 5, 20). Den som er mye tilgitt, elsker mye, sa Jesus (Luk 7, 47). Det handler ikke bare om hvor mye man rent faktisk er tilgitt, men kanskje enda mer om at man har forstått hvor mye man er tilgitt.

posted by Øyvind Gaarder Andersen | 09:54 | 18 comments

26. des 2006
Store mirakler i Sudan

En historisk begivenhet fant sted i Sudan i midten av november. Da gikk nemlig den første felles årskonferansen for Sudan Pentecostal Churches av stabelen etter tjue år med forfølgelse og slaveri.

– Det
finest ingen journalister tilstede i Juba Christian Centre, men Himmelens engler lyttet uten tvil og Gud Den Hellige Ånd var tilstede da en ny tid med kjærlighet, enhet og tillit begynte offisielt for hundrevis av forfulgte kristne, sier Max Solbrekken som fikk være med på det hele.

Brutal regjering

Mange kristne fra pinsemenighetene måtte rømme og har levd som flyktninger på grunn av den brutale og intolerante Sharia-styrte muslimske regjering og dens brutale politikk mot kristne og animister i Sør-Sudan. På grunn av Fredsavtalen som ble inngått for snart to år siden og som ser ut til å holde, så kunne pinsevenner som hadde vært atskilt fra hverandre, komme både fra nord og sør i Sudan med gledestårer og være sammen igjen for første gang på over 20 år.

Hvilken begivenhet var det som fant sted i den krigsherjede og lutfattige byen Juba ?
– Jeg snakker om den første felles årskonferanse for Sudan Pentecostal Churches som fant sted etter tjue år med forfølgelse, slaveri og martyrium. Disse tjue årene med despotisk islamsk styre hadde drevet et stort antall pinsevenner ut av landet som flyktninger og hadde delt nord fra sør gjennom systematisk kidnapping, voldtekter, slaveri og martyrium. Mer enn to millioner mennesker ble drept og over seks millioner måtte rømme som flyktninger, sier Max Solbrekken.

FN - både blind og døv

– Etter mange år med total mangel på innsats fra FN, som var blind og døv for ropene fra de forfulgte kristne og animister i Sør, ble det endelig i 2005 undertegnet en Fredsavtale etter direkte påtrykk og hjelp fra USA, England og Norge. Dette har skapt nytt liv og håp også i pinsemenighetene som nå kunne samles for å velge en ny felles ledelse for en sterk gruppe av kristne som er klar for å vinne Sudan for Jesus Kristus, sier Solbrekken.

Vil skape et nytt Sudan

– Dette kan høres umulig ut, men når vi kjenner Guds kraft og hans store kjærlighet for menigheten og for landet Sudan, så er det en stor mulighet. Med den nye friheten som vil forhindre de islamske terrorister fra å undertrykke, voldta og myrde ikke-muslimer, så vil Sør-Sudan gjøre en stor innsats for Jesus. Disse kristne er herdet fra krigen og er ikke redde etter å ha lidt så mye i løp av disse tjue årene. De vil med Guds kraft hjelpe til med å skape et nytt Sudan med demokrati og frihet.

Jesus - seierherren

– Det var heller ingen journalister, medlemmer av det Høye Råd eller Skriftlærde som var tilstede da Jesus Kristus ble født i Betlehem for over 2000 år siden. Men Guds engler kom og sang om Hans fødsel, og Den Hellige Ånd våket over den Høyeste Guds inkarnerte sønn og verdens frelser, som hadde kommet fra Himmelen for å overvinne Lucifer, erkeengelen som gjorde opprør, og for å sette menneskeheten i frihet.
– Kristi disiplers seierstog gjennom historien satte millioner av mennesker fri fra satanisk fangenskap og bærer vitnesbyrd om den herlige begivenheten som fant sted for to millennium siden i Betlehem, og vi tror at den begivenheten som fant sted 13. – 18. november 2006 i Juba, Sør-Sudan, også markerer begynnelsen på et nytt kapittel i utfrielsen for denne nasjonen, sier Solbrekken.

Max Solbrekken synes et har vært en stor opplevelse å få samarbeide med den norske misjonæren Jan Ernst Gabrielsen. Han har virket i Kenya og Sudan, og trente og utrustet menn fra Sudan i 1970-årene, og som har blitt kjent som «bestefar» til Sudan Pentecostal Churches, og Leif Zetterlund, en svensk langtids misjonær i Sudan som har vært en virkelig «apostel» for de samme menighetene. Jeg takker Gud for den anledningen jeg har hatt til å se med egne øyne Hans mektige gjerninger i Sudan, avslutter Max Solbrekken.

Red. 25.12.2006 13:23

Det kristne vekkelsesfolket er sentrale aktører bak byggingen av demokratiet de siste 200 år. I dag prøver venstresiden å definere dem ut av det demokratiet de skapte ved å karakterisere dem som «ekstreme» (fundamentalister).

Nå er også kristne begynt med samme taktikken. Dagen har sluppet fram en slik løshvalp, som vil ha has på Norge IDAG, med denne injurierende teknikken.

Vi hadde ikke skrevet om saken, hvis løshvalpen bare hadde holdt seg til spørsmål om hvilke aviser han likte og mislikte.

Vi ville ærlig talt blitt forferdet om denne kristensosialisten sa han likte oss best.
Da ville vi jo lure på om vi ikke hadde gjort jobben vår. Vi ser det for eksempel som en hovedoppgave å forsvare Israel og USA ut fra et klart demokratikriterium - og anbefale denne alliansen i stedet for den muslimske alliansen om Eurabia. Det skal vekke motstand. Vi vet det. Derfor er vi ikke det minste bekymret for at noen misliker oss.

Det er Dagen som har problemer med løsbikkjene sine, ikke vi. Det er ikke vi som presenterer intervjuer over to sider med anti-jødiske innslag, et par dager før jul.

Det som gjorde at vi skrev denne artikkelen likevel, som vi egentlige ikke har plass til på kjøreplanen vår, der fornuftige emner står i kø, er den retorikk som løshvalpen bruker.

Han kaller de som står bak avisen Norge IDAG for «ekstreme». Slike anklager tar vi alvorlig, og vi svarer på dem. For vi ser i det vestlige samfunn i dag et systematisk forsøk på å skyve ut kristne fra vekkelsesbevegelsene fra det gode selskap, som var en pilar i byggingen av demokratiet i Vesten.

Deler av venstresiden har tatt opp denne retorikken. I debatten om Muhammed-tegningene så vi den brukt. "Det er de ekstreme på begge sider som er årsak til de uhyggelige ting vi så å TV-skjermen av ambassadebrenning, brenning av norske flagg og vold mot andre mennesker". Det sa biskop Gunnar Stålsett. Det sa utenriksminister og statsminister, som ga en norsk borger som brukte den ytringsfrihet vi alltid har hatt, skylden for muslimsk vold.

Det sier også Dagens løshvalp - fredelige Norge IDAG-abonnenter stemples som «ekstreme».

Dette stempler en betydelig del av det sentrale demokratibyggende vekkelsesfolket, som står bak Norge IDAG.

Dagen lar en retorikk som kriminaliserer den kristne arven som ekstrem, komme inn i sine spalter.
De har selvsagt et ansvar for å stanse den slags injurier - og forvridning av alle faktiske historiske forhold.

De gir mer og mer etter for sosialistene i egen klubb - og for yrkessosialister som sender dem innlegg.

Løshvalpen sier at Norge IDAG er et talerør for de «stemmeløse» - og for de «ekstreme».

Hvem er ekstrem ?
Vi vil da bare minne om hvem som blir kalt ekstreme. Blant de mest sentrale i vår avis var Kåre Kristiansen, en av Norges fremste kristne politikere gjennom tidene, det er folk som Ole B. Jarlvang, tidligere formann i Frikirkerådet, Kjell Furnes tidligere formann for Bibelskolen på Bildøy og tidligere medlem av finanskomiteen, det er Emanuel Minos, Viggo Wilhelmsen og Svein Magne Pedersen, tre av kristen-Norges fremste evangelister. Det er bibeloversetter og forsker Norvald Yri, en av landets fremste misjonærer og teologiske forfattere. Det var Ludvig Karlsen, som hjalp oss i gang, leder av landets fremste sosiale arbeid.

Det er folk fra denne kristne og sosiale bevegelse, tilbake til Hans Nielsen Hauge, og fra pinsebevegelsen, som er de stemmeløse og ekstreme, ifølge Dagens løshvalp.

Den linje de representerer i idehistorien, bygget det norske demokratiet. Disse krefter er noen av de sentrale aktører bak demokratiet.

Det nye er at venstresiden er begynt å beskrive dem som ekstreme, de skal skyves ut av demokratiet og debatten. Ved at de hele tiden stemples som ekstreme, som fundamentalister, som høyreside (enda man går inn for dobling av u-hjelpen), så håper man at ingen skal lytte til deres argumenter.

Dette skjer internasjonalt. Derfor har vi hentet illustrasjonen til dette forsøket på historieforfalskning, med farlige konsekvenser for demokratiet, fra et amerikansk blad som tar opp spørsmålet.
Det er viktigere å bygge nye kristne medier enn noensinne. Baktalelse og løgn er på gang.

Det er ikke farlig nå. Men om de uhindret får fortsette å spre sin propaganda mot deler av det kristne vekkelsesfolk, som ifølge den ledende idehistorikeren Sabine, var ryggraden i den vestlige politiske liberalismen, da kan vårt samfunn komme ille ut.

Den politiske liberalisme
Venstresiden har i tur og orden mistenkeliggjort og prøvd å skyve ut av det gode selskap alle norske partier som gikk ut fra den engelske politiske liberalismen, skapt av vekkelsen og opplysningsfilosofene. Først var det Venstre, som var kristenfolkets første parti. Så var det KrF som i 1933 ble kristenfolkets andre parti. I dag er det FrP som er kristenfolkets og den politiske demokratiske liberalismens tredje parti.

Vi må være klar over at på venstresiden fins det positive og saklige krefter - som du kan ha en god dialog med for å sikre bordbønn, Fadervår og julegudstjeneste i den norske skolen. Den rødgrønne regjeringen er på dette punkt bedre enn den forrige.

Men vi har og krefter som vil framstille de kristne og kristenarven, som bygget demokratiet, som ekstreme. Noen av de verste i så henseende er kristensosialister, som ikke vet hva de snakker om. Men de har et hat, og en forakt mot vanlige mennesker, de stemmeløse, de som tror på Bibelen. En ting har de rett i. Norge IDAG har gitt de stemmeløse en stemme. Vi har gitt ord og innflytelse til en taus majoritet i dette landet.

Det kan forsette ved din forbønn, og ved din økonomiske støtte. Men vi forventer ikke at de skriver noe rett eller pent om oss i de andre avisene. Den som regner med det, regner feil. Det har vi sett i de seks år vi har eksistert.

Men det betyr absolutt ingenting - om vi ikke lar oss forvirre.
Vi er i ferd med å forvandle vår opplagssuksess, den største på så kort tid i Norge etter krigen, til en økonomisk suksess. Mens andre kristne aviser får 60 prosent av sitt abonnement betalt av staten (pressestøtten), er prosentandelen for Norge IDAG 10 prosent. Vi er en av de få aviser i Norge som er posisjonert for overlevelse om olje-Norge krasjer, og pressestøtten må gå til eldreomsorg.

Flertallstandpunkter
Vi har også kjempet for de demokratiske flertallsstandpunktene. Vi har fulgt 15 store TV-debatter. I disse debattene, både i Holmgang og Standpunkt, har vårt syn fått oppslutning, fra 50-90 prosent av innringerne.
Vi fører statistikk over dette.

Vi har selv om vi skjelles ut av en del løshvalper på den kristne venstresiden, opplevd at det norske folk massivt støtter de standpunkter som også er våre i viktige verdisaker. I spørsmålet om kirker skulle gjøres til moskeer fikk vi over 90 prosent oppslutning, enda kirkens representanter hadde et annet syn.

Også i debatter vi ikke har tatt del i på TV, har vårt Israel-syn fått over 50 prosent oppslutning, også i NRKs Standpunkt.

Den kristne venstresiden, med representanter som Gunnar Stålsett, ser jorden brenne under føttene på den.

I stedet for saklige argumenter, kaster de seg ut i debatten med beskyldninger om at sentrale kristne demokratiaktører er ekstreme, fundamentalister, høyreside osv.

Og i ønsket om å ramme oss slipper også kristne aviser løshvalpene sine på oss, med injurierende beskyldninger.

Vi kan overleve det, men vi kommer til å kommentere slik aktivitet.
Vi har grunnlagt et mediehus som bare forleden uke nådde 2 mill mennesker i Norge med vårt syn på hvorfor vi skal ha ytringsfrihet og ikke drapstrusler i Norge, og at vi ikke skal bøye oss for et nytt religionstyranni, som definerer det som blasfemi å trykke politiske tegninger, slike som Martin Luther introduserte.
Det skjedde på en kveld, i Klassekampen, Aftenposten Nett, TV2 Nettavisen, Dagbladet Nett, Bergens Tidende.

Vi som står i kampen for ytringsfrihet og demokrati, går ikke med på at løshvalpene stempler demokratiforkjempere som de ekstreme. Det var kommunistenes metode i Sovjet, på Kuba og i Kina. Det samme forsøker man å gjøre med demokratiet Israel.

Vekkelsen er verdens største kristne folkebevegelse, som inntar landene i dag, fra USA til India, Indonesia, Kina, er den vi støtter. Og det er den som aller best bygger demokratiet.

Deler av venstresiden er med. Vi er glade for det, ikke minst for de franske intellektuelle som overtok stafettpinnen i tegning-saken, som ble for stor for to små kristne aviser i Norge.

Men prøver noen å framstille som ekstrem denne vekkelsesbevegelsen som vokser mest i verden i dag, mer enn islam og sosialismen, skal de få svar.
Bevegelsen er frihetens beste garanti og den beste spreder i verden av grasrotmobilisering for frihet mot undertrykkelse.

Løshvalpen burde ha lest så mye Norge IDAG at han så at hvert eneste standpunkt vi støtter, finnes som flertallsoppfatning i verdens største folkebevegelse, den kristne vekkelse, ut fra Bibelen Guds Ord. (Til og med vårt standpunkt på kvinneprester og homofili deles av 3/4 av denne kristenhet.)

Det fins en grense for all lek med ord, som ekstrem, fundamentalist, høyreside. Det er når demokratiet undergraves, og vanlige små kristne menneskers engasjement (de stemmeløse) vises forakt, sånn som løshvalpen i Dagen gjør det.

Vi er så lykkelig fordi vi har medier nok (avis, Internett og TV) til å bringe våre synspunkter på dette til det norske folk, uten at glefsingen til løshvalpene opp etter beina våre, i tide og utide, betyr noe som helst.
Vi forstår oss som et enkelt lite norsk postbud, og vi skal finne postkassen - selv om det ikke akkurat er behagelig å gjøre jobben vår når vi blir bitt oppetter beina til stadighet.

Når det gjelder den merkelige opplagsdiskusjonen om 80 opp eller 200 ned, som skille i verdenshistorien, kommer vi tilbake til den. Norge IDAG har kombinert avis-, Internett- og TV-nyheter. Slik er vi det kristne mediehus i Norge som når flest mennesker.

Jeg hilser deg i Jesu dyrebare navn og må Gud gi deg en riktelig god og velsignet Nytt År. Må livet ditt bli overtatt av Guds miskun og barmhjertighet i nærmeste tiden også i den langværige framtiden. Jeg ber Guds store velsignelse over deg og alle dine.!

Min bønn for deg er at du vil komme ennå nermære til Ham som har kalt deg, og få en kraftig åndelig berørelse. Må Den Hellig Ånd overføre til deg en sterk nød og medynk for å spre evangeliet om Jesus til mange mer i 2007.

En hjertelig takk til deg min kjære venn, for din generøse misjonsgave til denne Verdens Misjon som forkynner personlig frelse gjennom Jesus Kristus vår Gjenløser og Hans utgyte blod på Golgatas Høyde!

Mitt hjerte roper halleluja og priser Gud på forhånd for bønnesvar fra vår Himmelske Far! Gud HOLDER ORD idag akkurat slik som Han altid har gjort.

Jeg har nettop kommet hjem fra en misjonstur til Sudan og England! Jeg var sammen med den Norske misjonæren Jan Ernst Gabrielsen i Sudan. Der møtte jeg den Svenske misjonæren Lief Zetterlund, rektøren Dr. Robert McCley fra Khartoum Bible College og rektoren Dr. Isaiah Majuk Dau fra Nairobi Bible College.

Jan Ernst og jeg kjørde med fly fra Khartoum til Juba hvor Sudaniske Pinsevennene holdt en vedunderlig og historisk Konferanse og vi hadde en herlig tid i Herren!

Etter Juba, tok vi flyet tilbake til Khartoum hvor vi fikk se Guds kraft i aksjon! Mange fikk smake Guds kjælighet og kraft til frelse og helbredelse på en vekkelse møte i Kirken Christian Centre. Og Pinse Seminaren i Darfur var spennene med 50 pastorer som deltok. Dette var den fjerde seminaren de hadde hatt på Darfur i 2 år. Jeg delte fire kraftige preker som ristet oss alle meget.

Mannen som står bak disse Predikant Konferansene er Pastor Jan Ernst Gabrielsen. Han fikk navnet ‘Bestefar’ for Pinsebevegelsen i Sudan.

Jeg føler meg pliktig til å helpe ham så mye som mulig, og jeg tror at NÅ ER TIDEN for Sudans omvendelse fra mørket til Lyset! Fra den døde Muhammed til Den Levende Jesus, verdens eneste Frelser!

For to år siden, var det ingen pinsepredikanter i Darfur. Nå er det flere kirker og 50 pastorer og dette tallet vil vokse. Gjør hva du kan min kjære venn! Vær så snill, bruk vår postgiro nummer: 78770856964 og hvis du kan gjør det så snart som mulig!

Jeg vil gjerne få takk deg for noen fantastiske dager sammen i Sudan! Jeg satte veldig, veldig stor pris på å få være sammen med deg og oppleve din nød for sjelene og din brann for Guds rikes fremme! Det har vært en uforglemmelig opplevelse!

Midt i primitive forhold, uten lys og MED rotter, så fikk vi oppleve Guds herlige inngrep i menneskers liv. Jeg hadde gleden av å treffe mange av de brødrene som hadde hørt deg i Juba og i Khartoum Christian Centre på søndag, og det var kjempegode tilbakemeldinger og stor begeistring! De vil svært gjerne at du kommer tilbake - for eks. i mai. Kanskje du kan gi meg forslag til datoer, slik at vi kan begynne å forberede dette om det er mulig?

Det er imidlertid ikke noen tvil om at situasjonen er svært alvorlig med
sterk økning av antallet i flyktningleirene som nå sies å ha passert 3
millioner, og flere opererer med tall som over 300.000 drepte. Vi reiste kun
til hovedstaden i den sørlige delen av Darfur, Nyala, hvor det nå er mange
menigheter både i byen og på stedene omkring.

Jeg ønsket denne gangen å ha seminarer mest for de som virkelig ønsker å gjøre en innsats som
pionermisjonærer i Darfur, og vi hadde ca. 50 menn og kvinner i to dagers
intens undervisning. Max Solbrekken "gav jernet" og hadde radikal
undervisning om å leve helt for Jesus og være villig til å lide for ham.
Hans lidenskap for sjelevinning gav seg utslag i gripende overgivelser til
Herren på nytt og mange fikk oppleve en frisk dåp i Ånd og Ild!

DET VAR INSPIRERENDE Å VÆRE MED MAX

Det har vært en svært inspirerende opplevelse å få ha med Max på denne
turen til Sudan. Han lever det han underviser og snakker til
mennesker om Gud i alle sammenhenger - enten det er på gaten, på
flyplassene, på flyet, på hotellet og der folk er å treffe! Hans
hjertelighet og inderlighet treffer menneskene og han fikk be med flere til
frelse i slike sammenhenger.

Jeg fikk samtale med flere herlige vitner som ønsker å gi seg til
pionertjeneste som menighetsplanter i Darfur. Noen vil jobbe i de områdene
som den Sudanske regjering kontrollerer, men vi har nå også fått kontakter i
de områdene som er under opprørsgruppenes kontroll. Her er faktisk de
afrikanske muslimene ennå mer åpne for å søke Jesus, og mange ledende
personligheter har fått gi sitt liv til Jesus. Dette gjør at det ikke er så
farlig for andre å komme, og har skapt enda større åpenhet.

Jeg kan ikke skrive så mye detaljer om dette, da det er veldig følsomt stoff! Nå trenger
vi imidlertid et virkelig økonomisk løft for å få nok underhold til disse
forkynnerne, og jeg ber om inderlig forbønn for denne saken! Det er en
historisk mulighet og åpning for Fredsfyrsten Jesus som er i Darfur nå, og
vi kan bety noe for masse mennesker om vi kan få gi dem evangeliet! Jeg
fryder meg over at vi lykkes i dette, og bare roper til Gud om at vi kan
få benytte denne muligheten til å nå ennå flere!

Jeg nevnte for deg at jeg hadde vært sammen med Edith og Øystein Sandtorv i Ungarn. Jeg arbeidet sammen med Øystein flere år i Sarons Dal, og de arbeider nå som misjonærer i Kroatia og i de Baltiske land. Han sendte meg dette vitnesbyrdet sitt nå og ville gjerne at jeg skulle dele det med deg:

Jeg hadde hatt forskrekkelig migrene over lang tid. Skulle opp til min hovedeksamen i norsk etter fire år ved lærerskolen i Bergen. Det var våren 1968. Max Solbrekken hadde møter i det gamle Tabernaklet i Bergen, og vi fikk se mektige helbredelser skje kveld etter kveld.

Migrenen jeg slet med var så sterk at jeg så ingen mulighet til å kunne gjennomføre eksamen, men den kvelden i Tabernaklet gikk jeg frem til forbønn. Jeg må innrømme at etter at han hadde bedt for meg, var migrenen dobbelt så sterk som før bønnen, og da jeg gikk hjemover den kvelden til min hybel, var det som om jeg hørte Satans slepende fottrinn bak meg. "Ha, ha, der kan du se, det hjalp ingen ting. Du ble bare verre".

Men Max gav meg et ord, Jes. 53;5. Og han sa at jeg kunne sette inn mitt eget navn der det stod "våre". Da jeg kom hjem på min hybel tok jeg bibelen, åpnet den på Jesaja kapittel 53 og bokstavelig la bibelen oppå hodet mens jeg gikk rundt i rommet og hele tiden siterte mitt personlige Jes.53,5:

"Men han ble såret for Øysteins overtredelser, knust for Øysteins misgjerninger. Straffen lå på ham for at Øystein skulle ha fred, og ved hans sår har Øystein fått legedom."

Det ble en kamp mot "ondskapens åndehær" som varte i 15-20 min. Men plutselig forsvant hele trykket, Satan måtte gi tapt for Han som har overvunnet ham, og jeg var fri! Halleluja. Jeg gjennomførte min eksamen neste dag og fikk en ren 5-er!

Mange år senere under en møtekasmpanje jeg hadde en week-end i Farsund, talte den Hellige Ånd til meg at jeg skulle vitne om min helbredelse den første kvelden, og at Jesus Kristus er den samme i går, i dag og til evig tid. Flere tok imot Jesus i det møtet.

Men da jeg skulle kjøre hjem igjen til Kvinesdal den kvelden, ble jeg overmannet av en forferdelig migrene. Hadde ikke hatt migrene siden jeg ble helbredet, men denne kvelden, ca 10-12 år senere, var det et slikt angrep at jeg måtte stoppe bilen flere ganger og kjøle hodet i kaldt vann fra små bekker langs veien i løpet at den time-lange kjøreturen.

Neste dag begynte kampen. Hva skal jeg gjøre? En stemme sa: "Du må bare ringe dem og si at du ikke kan komme på grunn av at du har fått migrene igjen." Men hva ville da skje med mitt vitnesbyrd kvelden før? - Jeg ville bli gjort til en løgner, og stilt Guds eget Ord i vanry.

Men jeg tok en beslutning: "Om jeg så skal krype til Farsund, skal jeg dit og forkynne Guds Ord i kveld." Noen brødre kom og bad for meg, - og jeg kjørte. Jeg måtte stoppe opp et par-tre ganger i løpet av min preken den kvelden på grunn av migrenen som rev og slet i hodet, men straks jeg var ferdig med min preken og ettermøte, slapp han taket igjen, og jeg har aldri siden hatt migrene eller hodeverk av noe slag! HALLELUJA.!!!

Apostelen Jakob skriver i sitt brev: “Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere." Jak.4;7. For meg har dette vært en leksjon både for mitt personlige trosliv og i min tjeneste: Guds Ord er sterkere enn våre fysiske symptomer uansett hvor sterke de er. Takk til deg Max som den gangen betjente meg med Guds eget Ord, - og fremfor alt;-takk til Jesus som er og blir den samme. Broderhilsen, Øystein Sandtorv.

Gud velsigne deg, Max, og hører gjerne fra deg igjen! Hilsen, Jan Ernst. ALL ÆRE TIL GUD.!!! m.s.

NÅ TRENGER DE

“For et barn er oss født, en Sønn er oss gitt. Herredømmet er på Hans skulder. Hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Mektig Gud, Evig Far og Fredsfyste.” (Jes. 9, 6)

Etter mer enn 20 år av krig, vold, slaveri og død, har freden endelig kommet i Sudan. Den voldsome og forferdlige behandling servert av den Arabisk-Muslimske regjeringen i Khartoum som øddela landet og tok livet av circa 2 million svarte Kristne og Animister har nå sluttet.

Et fredspakt som ble meglet av Store Britania og Norge blev signert i 2005. Krigen har skapt circa 4.5 million flyktninger der, og mange har flyttet nær stor byen Khartoum.

Desverre, den Muslimske regeringen har i de siste to år snud seg imot de svarte Muslimer i provinsen Darfur. De har drept cira 300.000 menneske og brent mange små byer. Dette har økt flyktning tallet med 2.5 millioner mer!

Den Norske veteran misjonæren Jan Ernst Gabrielsen som har fatt navnet ‘Bestefar’ for Sudans Pentecostal Churches, arbeidet full tid med å trene opp pastorer og ledere i Darfur

Provinsen. Jeg er enig med ham. Vi er nødt å forte oss med arbeidet og stå på for Herren i Sudan, siden slik en stor dør har åpnet for evangliet akkurat nå! Det som vi er veldig tent på er at disse menneske som har lid så mye og vært slaver av en hedensk religion for så lenge, må få en anledning å høre evangeliet også!

Det er 14000 ‘humanitarian’ arbeidere fra 40 forkyllige organisjoner som arbeider for å gi mat til circa 2.5 million flyktninger i Darfur. Men, desverre, det er nesten ingen som gir dem åndelig mat. Vi er nødt å gi dem Jesus og Hans vidunderlige evangelium!

Du kan spørre: “Hvorfor er Jesus Kristus og Hans evangelium så nødvendig?” Det er mange årsak hvorfor Jesu Evangelium er so kraftig og nødvendig men her legger jeg ut bare tolv.

“Da sa engelen til dem: Vær ikke redde, for se, jeg forkynner dere en stor glede, så skal bli hele folket til del. For i dag er det født dere en Frelser i Davids by, Han er Kristus (Messias), Herren.

“For så har Gud elsket verden at Han gav Sin Sønn, Den Enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. For Gud sendte ikke Sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.” (Joh. 3: 16, 17)

“Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke blir utsendt? Som det står skrevet: Hvor deres føtter er vakre som forkynner fredens evangelium, som forkynner evangeliet om de gode nyheter!” (Rom. 10: 15)

”Og Han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for hele skapningen. De som tror og bli døpt, skal bli freslt, men den som ikke tror, skal bli fordømt.” (Markus 16: 15-16)

“Og Jesus stod fram og talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmelm og på jord. Gå derfor ut og gjør disipler, i det dere døper dem til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det Jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.” (Matt. 28: 18-20)

“La det derfor være kjent for dere at Guds frelse er blitt sendt til hedningefolkene, og de skal også høre!” (ApGr. 28: 28)

“Og det skal skje at hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.” (ApGr. 2: 21); “De svarte: Tro på Herren Jesus Kristus, og du skal bli frelst, du og ditt husfolk.” (ApGr. 16: 31)

“Derfor om noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er forbi. Se, alt er blitt nytt.” (2 Kor. 5: 17); “Hvordan Gud salvet Jesus fra Nazaret med Den Hellige Ånd og med kraft, Han som gikk omkring og gjorde godt og helbredet alle som var undertrykt av djevelen, for Gud var med Ham.” (ApGr. 10: 38)

“Og disse tegn skal følge dem som tror: I Mitt navn (Jesus) skal de drive ut demoner, de skal tale med nye tunger, de skal ta opp slanger, og hvis de drikker noe dødelig, skal de slett ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, og de skal bli friske.” (Markus 16: 17, 18)

“Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.” (Joh. 3: 36); “Tyven kommer ikke for noe annet en for å stjele og drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv, og det i overflod.” (Joh. 10: 10)

“Disse ordene talte Jesus, løftet blikket mot himmelen og sa: Far, timen er kommet. Herliggjør Din Sønn, for at Din Sønn også kan herliggjøre Deg, slik Du har gitt Ham makt over alt kjød, forat Han skulle gi evig liv til alle dem som Du har gitt Ham.

“Og dette er det evig livet, at de kjenner Deg, Den ENESTE SANNE GUD, og Jesus Kristus, Ham som Du har utsendt.” (Joh. 17: 3); “Og Livet (Jesus, Ordet) ble åpenbart, og vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige livet, det som var hos Faderen og ble åpenbart for oss.” (1 Joh. 1: 2)

“Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i Seg Selv. Den som ikke tror Gud, har gjort Ham til en løgner, fordi han ikke har trodd det vitnesbyrdet som Gud har vitnet on Sin Sønn. Og dette er vitnesbyrdet: At Gud har gitt oss EVIG LIV, og dette livet er i Hans SØNN.

“Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. Dette har jeg skrevet til dere som tror på Guds Sønn navn, for at dere skal vite at dere har EVIG LIV, og for at dere skal fortsette å tro på Guds Sønns navn.

“Vi vet at Guds Sønn er kommet og har gitt oss forstand, for at vi skal kjenne Den Sanne. Og vi er i Den Sanne, i Hans Sønn, Jesus Kristus. Han er Den Sanne Gud og det evige liv.” (1 Joh. 5: 10-13, 20)

“For Gud sendte ikke Sin Sønn til verden for å domme verden, men forat verden skulle bli frelst ved Ham. Den som tror på Ham, blir ikke dømt. Men den som ikke tror, er alleredi dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.

“Og dette er dommen, at lyset er kommet inn i verden og menneskene elsket mørket framfor lyset, for gjerningene deres var onde. For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at ikke gjerningene hans skal bli avslørt. Men den som gjør sannheten, kommer til lyset, forat gjerningene hans skal bli åpenbare, at de er gjort av Gud.” (Joh. 3: 17-21)

“Derfor er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.” (Rom.8: 1)

“Hør, alle dere som tørster, kom til vannene! Den som ikke har penger, kom, kjøp og et! Ja, kom, kjøp uten penger og uten betaling, vin og melk! Hvorfor veier dere opp penger for det som ikke er brød, og bruker deres lønn på det som ikke kan mette?

“Hør! Hør på Meg, da skal dere få ete det gode. Deres sjel skal glede seg stort med fete retter.”

(Jes. 55: 1,2) “Men hver den som drikker av det vannet som Jeg (Jesus) gir ham, skal aldri i evighet tørste. Men det vannet Jeg gir ham, blir i ham en kilde med vann, som veller fram til evig liv.” (Joh. 4: 14); “Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal bli mettit.” (Matt. 5: 6)

“På den siste dagen, den store dagen i høytiden, stod Jesus fram, ropte ut og sa: Om noen tørster, han skal komme til Meg å drikke. Den som tror på Meg som Skriften har sagt, ut fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Men dette sa Han om Ånden, Den som skulle bli gitt dem som trodde på Ham. For Den Hellige Ånd var ennå ikke gitt, siden Jesus ennå ikke var herliggjort.” (Joh. 7: 37, 38)

“Jeg skaper leppenes frukt. Fred, fred til den som er langt borte og til den som er nær ved, sier Herren. Jeg leger ham. Men de ugudelige er som det opprørte havet når det ikke kan være stille, og bølgene rører opp gjørme og skitt. Det er ingen fred for de ugudlige, sier min Gud.” (Jes. 57: 19-21)

“For et Barn er oss født, en Sønn er oss gitt. Herredømmet er på Hans skulder. Hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Mektig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.” (Jes. 9: 6)

Det er viktig å legge merke på denne store sannheten: Barnet ble født mens Sønnen bli gitt.! Hvorfor? Sønnen Jesus levde før barnet ble født. Jesus er Gud Sønnen fra evig, men Han fornedret Seg til å forbli et menneske til å dø på Golgata for oss alle. Halleuja! Derfor ble barnet født, men Sønnen ble gitt.!!!

“Han (Jesus) som var i Guds skikkelse, holdt de ikke for et tilranet gode å være lik Gud, men Han uttømte Seg, tok på Seg en tjeners skikkelse og kom i menneskers likhet. Og da Han i sin framtreden var funnet som et menneske, fornedret Han Seg Selv og ble lydig til døde, ja, til døden på korset.

“Derfor har også Gud høyt opphøyet Ham og gitt Ham Navnet som er over ethvert navn, for at i Jesu Navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i den himmelske verden, og deres som er på jorden, og deres som er under jorden, og for at hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.” (Fil. 2: 6-11)

“Fred etterlater Jeg dere, Min fred gir Jeg dere. Ikke som verden gir, gir Jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, og la det heller ikke gripes av frykt.” (Joh. 14: 27)

“Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takksigelse. Og Guds fred som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.” (Fil. 4: 5, 6)

“Og Han sa til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn. Se, Jeg gir dere makt (myndighet) til å trampe på slanger og skorpioner, og over all den makt fienden har, og ingen ting skal skade dere på noen måte.” (Lukas 10: 18, 19)

“For synd skal ikke herske overdere, siden dere ikke er under lov, men under nåde.” (Rom. 6: 14); “For livets Ånds lov har i Kristus Jesus gjort meg fri fra syndens og dødens lov. For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn avkjødet, det gjorde Gud ved å sende Sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld: Han fordømte synden i kjødet.

“Derfor, brødre, er vi ikke skyldige overfor kjødet, slik at vi skulle leve etter kjødet. For dersom dere lever etter kjødet, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper legemets gjerninger, skal dere leve. For så mange som blir ledet av Guds Ånd, de er Guds barn.” (Rom. 8: 2, 3, 12,13)

“Og disse tegn skal følge dem som tror: I Mitt navn skal de drive ut demoner, de skal tale med nye tunger, de skal ta opp slanger, og hvis de drikker noe dødelig, skal det slett ikke skade dem. De skal legge hendene på de syke, og de skal bli friske.” (Markus 16: 17, 18)

“Men dere skal få kraft når Den Helige Ånd kommer over dere. Og dere skal være vitner om Meg i Jerusalem, og i hele Judea og Samaria, og helt til jordens ende.” (ApGr. 1: 8)

“For Gud har ikke gitt oss motløshetens ånd (fryktens ånd), men kraftens og kjærlighetens og sindighetens Ånd.” (2 Tim. 1: 7)

“Men da Han så folkeskarene, ble Han dypt grepet av medlidenhet med dem, for de var utmattet (plaget) og spred omkring, som sauer uten hyrde.” (Matt. 9: 36); “For Kristi kjærlighet tvinger oss, idet vi har gjort det klart for oss: Når En døde for alle, da døde alle.” (2 Kor. 5: 14);

“Men hver den som har denne verdens goder og ser sin bror i nød og lukker sitt hjerte for ham, hvordan kan Guds kjærlighet bli i ham? Mine barn, la oss ikke elske med tunge, men i gjerning og i sannhet.” (1 Joh. 3: 17, 18); “Men om brøderkjærligheten trenger dere ikke at jeg skriver til dere, for dere er selv opplært av Gud til å elske hverandre.” (1 Tess. 4: 9)

“Dere skal øse vann med glede av frelsens kilder.” (Jes. 12: 3); “Hittil har dere ikke bedt om noe i Mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen.” (Joh. 16: 24)

“Dette har Jeg talt til dere for at min glede skal bli i dere, og forat deres glede skal bli fullkommen.” (Joh. 15: 11); “Min tillit til dere er stor, min ros av dere er også stor. Jeg har fått rikelig trøst; jeg er overlykkelig midt i all vår trengsel.” (2 Kor. 7: 4)

“Han kom til Sine egne, og Hans egne tok ikke imot Ham. Men så mange som tok imot Ham, dem gave Han rett til å bli Guds barn, dem som tror på Hans navn.” (Joh. 1: 11, 12)

“Se hvilken kjærlighet Faderen har gitt oss, at vi skal kalles Guds barn! Derfor kjenner ikke verden oss, fordi de ikke har kjent Ham. Elskede, nå er vi Guds barn. Og det er ennå ikke blitt åpenbart hva vi skal bli, men vi vet at når Han blir åpenbart, skal vi bli lik Ham, for vi skal si Ham som Han er.” (1 Joh. 3: 1, 2)

“For dere fikk ikke treldommens ånd, så dere igjen skulle bli ført inn i frykt, men dere fikk barnekårets Ånd, og i Ånden roper vi: Abba, Far! Ånden Selv vitner med vår ånd at vi er Guds barn. Og hvis vi er barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med Ham, forat vi også skal bli herliggjort sammen med Ham.” (Rom. 8: 15-17)

“Det som vi har set og hørt, det forkynner vi dere, for at også dere skal ha samfunn med oss. Og vårt samfunn er med Faderen og med Hans Sønn, Jesus Kristus. Og dette skriver vi til dere. Forat deres glede kan være fullkommen.

“Men hvis vi vandrer i lyset, slik Han Selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu Kristi, Hans Sønns blod renser oss fra all synd.” (1 Joh. 1: 7); “Gud er trofast, og ved Ham ble dere kalt inn i sammfunnet med Hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.” (1 Kor. 1: 9).

Må Gud berøre våre alles hjerter så at vi lever våres liv i Korsets skygge og med evigheten i minnet. Da vil vi være i stand til å si med Paulus: “Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger meg som lever, men Kristus som lever i meg. Og det livet som jeg nå lever i kjødet, lever jeg i tro på Guds Sønn, Han som elsket meg og gav Seg Selv for meg.” (Gal. 2: 20)

Og nå, Han som er i stand til å gjøre langt mer enn alt det vi ber om eller forstår, etter den kraft som virker i oss, Ham være æren i menigheten som er i Kristus Jesus, gjennom alle slekter i evigheters evighet! Amen.