|

Papas Vitnesbyrd
MINE
OPPLEVELSER
MED GUD
av
Ingvar Solbrekken (1972)
Page
2
DE
DÅRLIGE TREDVEÅRENE
Det
var ikke veier om vinteren på grunn av de veldige snøfonnene, og bare
stier om sommeren. Barna måtte gå igjennom den høye snøen og
fonnene, og om våren gjennom slaps og gjorme, men de klaget aldrig.
De innså alle at det var viktig med utdannelse og måtte derfor ta det
som det kom.
Jeg
laget ski til barna og de kunne renne etter hverandre i skisporet fram og
tilbake til skolen hver dag (5 engelske mil). Senere laget jeg en
innelukket slede med en liten øvn i til barna, de brukte denne til
skolen.
Om
sommeren kjørte de med hest og vøgn eller de brukte sykkel. Vi arbeidet
hardt og nektet
å ta imot økonomisk støtte, men greide oss ved Guds hjelp.
Alle våre barn var friske og sterke og det gikk bedre og bedre for oss.
Jeg
ba min kone holde fast ved Gud! Jeg
var blitt en frafallen og levet ikke nær Gud, men min kone vaklet ikke
det minste. Jeg ba henne stole på Gud da jeg onsket at min
kone og mine barn skulle bli frelst og gå til himmelen, selv om jeg ikke
hadde det rett med Gud. Min kone lærte barna Guds Ord og ba for
meg.
Jeg
ønsket å bli en kristen, men var så svak.! Jeg hadde ikke Guds
kraft i mitt liv, men i Sin barmhjertighet forlot Han meg ikke, men holdt
Sin hand over mitt liv til jeg var villig å overgi meg helt til Ham.
Det var da Han fylte meg med Sin guddomelige Ånd og kraft.! Da barna ble
eldre og begynte på gymnasen (High School), kjøpte vi en annen farm ca.
1/2 engelske mil fra Norquay. På denne tiden drev vi en nokså
stor gård (3840 mål) og hadde bygd en bensinstasjon, så vi hadde et
godt levebrød.
I
1956
ble jeg syk, det
var min galdeblære. Jeg hadde lidd i nærmere 30 år av
dette og det ble verre og verre. Jeg gikk til doktøren to ganger i uka
og jeg var meget bekymret på grunn av min tilstand. Mitt
hjerte banket ugjevnt og jeg var kortpustet.
En
konstant smerte gjennombøret min venstre side og overanstrengte jeg meg,
så matte jeg legge meg for å berolige mitt hjerte for det banket som et
maskingevær. Nettene var ofte sovnløse da jeg tenkte på hva
som ville hende min famile om jeg døde.
Ved
siden av dette var jeg redd for å dø, jeg var en frafallen og borte fra
Gud. Ofte ba jeg til Gud, men fikk ikke noe svar. Gud hadde helbredet min
hustru, men Han syntes så langt borte fra meg.
I
en tid som denne er det meget vanskelig å tro, spesielt når en person
ikke kjenner løftene fra Gud. Jeg hadde en god doktor og han la
meg inn på sykehuset for røntgen og en grundig undersøkelse.
Etterat
jeg hadde vært en tid på sykehuset og hadde hadt tallrike prøver og røntgenbilder,
ble jeg veldig depremert, nervos og ulykkelig. Da bestemte jeg at jeg
ville ikke være lenger på sykehuset, og jeg ville ikke ta
opperasjonen.
JEG
HØRTE HERRENS RØSt
Når
jeg lå på sengen min, hørte jeg en stemme. Den sa: ?Gå
hjem og lyt til Oral Roberts.? Det var ingen nordmann der så jeg
ba, ?Gud, er det Du?? Og stemmen kom igjen: ?Gå
hjem og lyt til Oral Roberts.? Jeg viste da at Gud hadde talt til
meg!
Tidlig
en morgen stod jeg opp, jeg husket hvor sykepleierskene hadde oppbevart
mine klær, jeg kledde meg og forlot sykehuset. Sykepleiersken så
meg og sa jeg kunne ikke forlate sykehuset uten tillatelse av doktøren.
Jeg sa at jeg ønsket å reise hjem.
Hun
telefonerte til doktøren, han sa at jeg kunne skrive meg ut selv, dersom
jeg var bestemt på det, men det ville bli på eget ansvar. Jeg
skrev meg ut og begynte å gå til den nedre bydel, men som jeg gikk ble
jeg så svak at jeg måtte legge meg på marka. Heldigvis kom en
drosje forbi og tok meg til et hotel.
Dette
var ca. klokken 09.00 om morgenen, klokken 15.00 var jeg på hjemveien.
Jeg var fremdeles svært svak og syk. Min kone spurte hvorfor jeg hadde
kommet hjem så tidlig og jeg forklarte at Gud hadde talt til meg, og da
ble hun glad. En dag sa jeg til min kone: "Jeg
vil ta Bibelen og søke Gud for helbredelse av mitt legene".
Min
eldste sønn hadde sent oss noen av Oral
Roberts blader som jeg hungrig leste sammen med Bibelen. Jeg stod
tidlig opp og hadde min personlige andaktstund med Bibelen og bladene.
Troen begynte å vokse i mitt hjerte. Hvor lenge dette varte husker jeg
ikke, men jeg begynte å tro at Gud ville helbrede meG.
JEG
HADDE EN DRØm
En
natt hadde jeg en merkelig drøm, jeg så en "Ildvogn"
kjøre med eN voldsom fart. Jeg vaknet og viste at jeg hadde drømt
noe overnaturlig. Jeg spurte min kone hva det kunne bety, men hun
kunne ikke gi meg noe svar, vi var lutheranere
og hadde ingen virkelig opplevelse av Den Hellige Ånd.
Min kone var en åndelig person, men foruten å være en lutheraner, var
jeg en "dod
lutheraner".
Noen
netter senere hadde jeg en annen drøm. I
denne drømmen spaserte jeg nedover en ny anlagt vei som gikk fra øst
til vest. Det var en tørr, ujevn uferdig vei. Det var uhyre
vanskelig å gå, men jeg strevet meg framover. Endelig kom jeg
til en bakke, jeg hvilte litt før jeg tok fatt på oppstigningen.
Jeg viste ikke om jeg kunne greie den, den var svært bratt og desuten
var den ujevn. Jeg gikk på og endelig var det gjort. Da jeg
stod på toppen av bakken var jeg svært lykkelig. Her
var ingen bygninger, men et sterkt lys og høye trær som syntes å smile
til meg. Jeg hadde en lys vidunderlig følelse av glede og
jeg var fullstendig lykkelig. Da talte en røst til meg og så: "Du
skal se større ting enn dette". Jeg vaknet og undret
meg hva dette kunne bety.
JEG
LYTTER TIL ORAL ROBERTS
En
uke etter denne store opplevelse, var jeg tidlig oppe og hadde min andakstund
og stilte inn radioen for å høre Oral
Roberts. Jeg hadde lest en god del i Bibelen og bedt mye
gjennom uken for å gjøre meg rede til å motta Guds helbredende kraft.
Da Oral Roberts begynte å tale, satt jeg meget oppmerksom og lyttet
til budskapet. Han sa: "Dersom
du onsker å vite om Gud lever eller ikke, løft dine hender mot himmelen
og be Gud om å åpenbare seg for deg, og vise deg om Han lever eller
ikke".
I
lydighet gjorde jeg akkurat hva denne Gudsmann ba oss å gjøre.
Jeg knelte ikke, men hurtig løftet jeg mine hender mot Gud og ba
oppriktig "Gud
vis meg om Du lever eller ikke"?
Straks
kjente jeg Guds kraft komme nedover meg! Det var som elektriske bølger
som kom nedover mine armer og inn i mitt bryst. Jeg
så en firkantet søyle av fint regn eller dugg, regnet kom nedover mitt
legeme. Guds nærvær kom ikke bare utenfor min kropp, men også
inn i mitt legene, sjel og sinn.
Jeg
ble engstelig for jeg trodde jeg skulle dø. Jeg tok pulsen, men kunne
ikke kjenne den. Guds kraft var over hele mitt legeme. Da jeg var
under den mektige Guds kraft, ropte jeg tilslutt til min kone og sa: "Gud
har helbredet meg og fylt meg med Den Hellige Ånd". Min kone
som var tillsengs kom springende og sa: "Papa, du har hatt et
slag". Jeg svarte: "Nei
Mama, jeg har ikke hatt et slag, men jeg har blitt fylt med Den Hellige
Ånd". Jeg ba da min kone åpne Bibelen på må og få
og der den åpnet seg, plasere fingeren på et vers og lese det for meg.
Dette
leste hun: "Lytt I himler, og Jeg vil tale, og jorden høre på Min
munns Ord! Som
regnet risle min laere, som duggen dryppe Mitt Ord, som regnskur på grønne
spire, som byger på urter og gress! For Herrens navn vil
jeg forkynne. Gi vår Gud ære. Klippen - fullkomment er Hans
verk, for rettferd er alle Hans veier, en trofast Gud, uten svik,
rettferdig og rettvis er Han". (5
Mosebok 32:1-4)
MIN
HUSTRU MOTTAR DEN HELLIGE ÅND
Min
hustru falt på sine knær og sa: "Dette
er Guds kraft". Hun betrodde meg at hun også ønsket denne
store opplevelse. Jeg la mine hender på min hustru og ba i Jesu
navn at Gud måtte fylle henne med Den Hellige Ånd. To dager
senere mottok hun den velsignede Hellige Ånd og talte i fremmede tunger
pris til Gud.
En
av guttene mine sov i soverommet sitt og da han hørte meg rope til Gud,
kom han springende og med en meget engstelig stemme sa han: "Papa,
du må lide av et nervost sammenbrudd".
Jeg
svarte ham, "Nei,
min gutt, jeg har nettopp mottatt dåpen i Den Hellige Ånd, og har blitt
helbredet ved et under av Hans Guddomelige kraft".
Jeg
hadde blitt satt helt fri fra mørket og inn i lyset av Jesus Kristus,
Guds Lam. Herrens herlighet var så mektig i huset, så jeg kunne knapt
greie det. Jeg
kunne se med mine synlige øyne den Himmelske herlighet og salvesen var
så mektig at jeg kunne nesten ikke gå. Denne mektige kraft av nåde
og herlighet var over meg i en måned.
Den
samme kveld som jeg mottok Den Hellige Ånd, satt jeg i en lenestol og
tilba Gud, plutselig fikk jeg en visjon.
En kopp ble ført til min munn og jeg fikk to munfull av denne kopp.
Jeg
hadde ikke i hele mitt liv smakt noe så vidunderlig som det jeg drakk av
denne koppen. Jeg tror det var en liten smak av Himmelen med Guds nåde
og barmhjertighet som jeg ble tillatt og dele i. Halleluja.
Da
jeg knælte på gulvet i dagligstua og søkte Gud under radioutsendelsen
hørte jeg Oral
Roberts synge "Å
Nåde Stor". Neste kvelden så jeg til min hustru, jeg
vil be Gud gjøre et opphold, for kraften var så stor så jeg kunne
knapt holde ut. Da jeg knælte for å be, kom kraften over mitt hode og
var der i over to timeR.
En
dag jeg lå å hvilte, så jeg et brennende kull komme fra vinduet og det
berørte mine lepper, men det gikk ikke inn i min munn, i den stunden
tenkte jeg på profeten Esaias opplevelse og skalv ved tanken på Guds
hellighet og nærvær.
"Da
floi en av serafene bort til meg med en gloende sten i sin hand, med en
tang hadde han tatt den fra alteret. Og han rørte ved min munn med den
og sa: Se, denne har rørt ved dine leber, din misgjerning er tatt bort
og din synd er sonet."
(Esaias 6:6-7). Jeg viste at mine lepper møtte bli renset for jeg
hadde vært en syndfull mann.
Den
første person som jeg fortalte min opplevelse til var min egen doktor.
Jeg fortalte ham at jeg var helbredet og fylt med Den Hellige Ånd.
Jeg var født på ny og forandret ved Guds kraft. Doktøren så meg ærlig
inn i øynene og sa "Herr
Solbrekken, Du er en meget lykkelig mann". Da ba han meg om
jeg ville be for ham, og det gjorde jeg med glede.
Fra
den tid av begynte jeg å vitne offentlig om Kristus, idet jeg fortalte
om mine opplevelser med Gud og inviterte de til å motta Kristus og
motta dåpen i Den Hellige Ånd. Noen mennesker hadde kunnskap om at
deres synd er tilgitt og en personlig opplevelse av frelse, men ingen i vårt
nabolag hadde mottatt Den Hellige Ånds dåp.
Noen
gamledags kristne hadde søkt Gud i svundne tider for de ønsket Den
Hellige Ånds dåp, og andre igjen var redd for den på grunn av feil
forkynnelse i deres kirker.
Jeg
oppdaget også at jeg var blitt en merket mann. Dersom jeg gikk inn
i en offentlig bygning i byen og folkene snakket bespottelig og sverget,
mitt nærvær fikk dem straks til å slutte med det dårlige snakket som
om de følte inflytelsen av Den Hellige Ånd i meg. Jeg erfaret også
at jeg hadde mottatt stor makt over demoner og onde ånder når jeg søkte
Gud i bønn.
PROFETI
FRA GUD
Den
Hellige Ånd talte til meg angående ting som skulle komme.
Vanligvis hendte dette om natten. Jeg ba til Gud angående
bestempte saker, jeg ba at Han måtte åpenbare Sin vilje for meg og gi
meg Hans visdom og fortsåelse i de mange saker. Da talte Den Hellige Ånd
til meg gjennom drømmer og dype inntrykk.
Gud
talte til meg og meddelte at Han hadde gitt meg makt over sykdommer og
demon ånder og at endog kreft skulle ikke kunne sta imot meg når jeg
kom imot det i Jesu navn, med full tro. Han forsikret meg at Han
ikke ville forlate meg eller svikte meg, men ville være med meg alle
dager intil verdens ende
(Matt. 28/20)\Jeg
merket at jeg ble veldig trett når Den Hellige Ånd ønsket å tale til
meg og måtte legge meg ned å hvile. Da begynte Guds Ånd og åpenbare
mange ting for meg som skulle komme. Han viste meg at en veldig ødeleggelse
ville komme over jorden.
Intrykkene
jeg fikk var at ødeleggelsen ville komme som et resultat av en stor
verdenskrig, og at angrepene ville komme fra den nordlige del av kloden.
En kveld våren
1956 ga Herren meg en drøm, jeg så en stor svart sky som dekket
jorden. Emblemet på den store skyen var det russiske
symbol av hammeren og sign i en lys glødende rød farve.
Neste
dag skulle en nabo av meg sprøyte avlingen. Jeg ønsket å vite sikkert
om han var en gjenfødt kristen, og Herren forsikret meg at det var han.
Den neste dag da vi møttes på en enga, benyttet jeg anledningen å føre
samtalen inn på dåpen i Den Hellige Ånd.
Han
ba meg be for ham forat han kunne motta Den Hellige Ånd. Jeg ba
han ta av seg lua, jeg ville be for ham med en gang.
Mine
hender la jeg på hodet hans og begynte å be at Gud ville fylle ham med
Den Hellige Ånd. Jeg befalte ham å motta Den Hellige Ånd i Jesu
navn. Den mektige Guds kraft kom over ham og han falt ned overmånned
av Guds nærhet og begynte å tale i nye tunger, slik de gjorde på den Øvre
Sal på Pinsefestens dag 1900 år siden.
Dette
vedvarte i 15 minutter og vi tilba Gud sammen på den åpne enga.
Jeg hjalp ham på beina og spurte hva som hadde hendt ham. Det første
han sa var "Jeg er ikke redd for krig mer".
Så
fortsatte han: "Jeg
har hatt en vidunderlig opplevelse med Gud og jeg har hatt en visjon om
tre klare lys. Først så jeg et lite lys komme mot meg og deretter
et noe større lys og så tilslutt et tredje lys så klart at jeg kunne
ikke se på det og det var ingen styrke i meg, Halleluja. Dette er
Guds kraft. Ære til Hans navn. Nå vet jeg at himmelen er
også for meg og at jeg blir å finne der."
En
uke senere møtte jeg den samme nabo igjen og han avla følgende vitnesbyrd.
Han hadde vært helt dov i et år på det ene øyret, dette øyret hadde
åpnet seg og han kunne høre perfekt etter den vidunderlige opplevelsen
på enga.
DEN
HELLIGE ÅND FALLEr
En
tid etter møtte jeg en mann som bor i en naboby. Han fortalte at
han hungret slik etter Gud, i flere år hadde han søkt å bli fylt med
Den Hellige Ånd. Han hadde vært tilstede i forskjellige
pinseforsamlinger i andre byer og et antall forstandere hadde bedt for
ham, men han hadde ikke enda mottatt Den Hellige Ånd. Jeg
inviterte ham og hele hans familie hjem til oss neste søndag. Vi
skulle be sammen at Gud måtte døpe dem alle med Den Hellige Ånd og ild.
Søndag
morgen ankom de til vårt hjem. Hele
familien mottok en dåp i Den Hellige Ånd, det var en vidunderlig stund.
De priste Gud og talte i tunger slik de gjorde i Kornelius hus for mange
år siden (Ap.
gj. 10:46). Vi ba for sønnen som hadde en infeksjon i øyet
og han ble øyeblikkelig helbredet.
En
annen søndag fikk vi besøk av tretten ungdommer. Mens vi ba, sang
og tilba Gud, fylte Den mektige Guds Ånd rommet og da hender ble lagt på
dem, ble tolv
av disse ungdommer fylt med Den Hellige Ånd og talte i andre tunger.
En annen gang da jeg ba for en mann at Den Hellige Ånd måtte fylle ham,
viste Herren meg at grunnen til at han ikke mottok, var at han ikke var
virkelig frelst og behøvde frelse. Da han bekjente sine synder og ropte
om barmhjertighet, døpte Gud ham nådig med Den Hellige Ånd og ild.
Min
datter Astrid, var lærerine på en skole i Manitoba.
Jeg skrev og fortalte at jeg hadde mottatt dåpen i Den Hellige Ånd.
Hun skrev tilbake at hun ønsket denne mektige opplevelsen. En kveld kom
hun hjem og jeg sa: "La
oss bøye våre knær og be."
Når
kraften falt, ønsket jeg å legge hendene på henne, men hun ble så opphisset
på grunn av den mektige kraftbølgen at hun sprang ut. Jeg ba
henne ikke være redd siden hun hadde allerede mottatt opplevelsen.
Om morgenen talte hun i andre tunger.
GUDS
BESKYTTELSE
En
dag da min sønn Emil
og jeg kjørte fra en gård til en annen i vår lastevogn (truck), talte
Gud til meg. Han sa: "Der
er hindringer i veien, kjør varsomt". Straks ba jeg min sønn
å slå ned farten på vogna slik Gud hadde talt til meg. Han slo ned
farten litt og vi fortsatte. Gud talte igjen om å kjøre forsiktig.
Jeg talte igjen til Emil og sa: "Stopp,
Gud har talt til meg igjen."
Vi
hadde ikke før saknet farten for et forhjuls dekk eksploderte, og vi
priste Gud for Hans bevarende hand. Den samme dagen viste Gud Sin
miskunhet mot oss ved å rekke ut Sin hjelpende hand.
Emil
onsket å brenne på et
bestemt stykke jord som han holdt på å rydde, der var en del tørre
busker og tungt tørt gres. Siden vinden gikk i feil retning, og
branvakten ikke var stor nok mellom naboens eiendom og vår, bestemte
vi at det var for risikabelt å brenne den dagen.
Da
det led på dagen, så jeg at vinden hadde forandret retning og at Emil
hadde besluttet å sette fyr. Alt gikk bra til vinden uventet forandret
retning igjen, og den raste over marken mot vår nærmeste brandvakt og
naboens gård. Vinden var voldsom og flammene raste avsted.
Jeg
fortstod at dersom Gud ikke hjalp oss, så ville vi komme i vanskeligheter.
Jeg sprang mot ilden med løftede hender mot himmelen og ropte: "Jeg
byr flammene å vende i en annen retning i Jesu navn". Straks
raste ilden i den andre retningen og vi var reddet. Vi løftet våre
hender mot Gud og priste Han høylydt for Hans mektige ingripen i hvør
midte, Halleluja. Personlig, tror jeg at vi har knapt berørt overflåten
av hva Gud har for oss i Sitt rike.
Da
Gud møtte meg på slik en underful måte og døpte meg med Den Hellige
Ånd, så var det en helt ny opplevelse for meg. Jeg
hadde aldrig vært i en pinseforsamling og viste ingen ting om dåpen i
Den Hellige Ånd. Gud viste meg at jeg var en synder som behøvde
frelse og at Han ønsket å frelse meg, helbrede meg og fylle meg med Sin
Guddomelige Ånd.
Guds
Ord sier: "Men I skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over
eder, og I skal være Mine vidner både i Jerusalem og hele Samaria og
like til jordens ender". (Ap.
gj. 1:8)
Gud
talte til meg og sa: "Du
er et utvalgt redskap for denne generasjon, og du skal ikke ta del i
deres synder. Jeg vil lede deg ved min And, og jeg vil bruke deg
som mitt vitne. Du skal bli beskyttet og ledet av Den Hellige And,
du skal ikke lide av noen sykdom eller skader. Du er dekket av Guds
Segl." Jeg har sett mange mirakler og under og mange
har blitt fylt med Den Hellige Ånd. Priset være Herren.
PETER
VAR EN FISKER
Herren
talte til meg at jeg skulle legge ut på dypet, men jeg spurte hvordan
jeg kunne gjøre det siden jeg var bare en gårdbruker. Men Han sa:
"Peter
var en fisker og han la ut og brakte mengder til Kristus og mange ble helbredet
og utfrid fra demon ånder. Han brukte det mektige Jesus Kristus
navnet i tro."
Da
jeg hadde denne opplevelse, var jeg en sterk lutheraner. Min
familie hadde vært lutheranere i 400 ar, men jeg var en død lutheraner,
Takk til Gud, idag er jeg åndelig levende, jeg vet at Kristus er min
Frelser og jeg har mottatt Den mektige fylde ved dåpen i Den Hellige Ånd
og ild.
Etterat
jeg ble frelst, begynte folk a spørre meg: "Herr
Solbrekken, du var lutheraner, hva er du na?" Jeg
svarer: "Jeg
var lutheraner, men nå er jeg en kristen", Halleluja.
Mange
mennesker slutter seg til kirker og har navnet i kirkebøker, men
kjenner ikke Jesus som deres personlige Frelser og vet intet om troslivet
og vandringen i Ånden under samtale med Gud. Hvor trisT.
Herren
talte til meg en gang og sa: "Kristenlivet
er ikke makt, men ydmykt gi seg selv."
Hvor
sant. Mange mennesker tror at de er betydningsfulle, fordi de er
mektige, rike, inflytelsesrike eller framstående, men først når de
gir sine liv til Kristus og blir Hans, blir de en virkelig styrke for det
gode i verden.
Der
er ikke noe håp for den person som ikke har sitt navn skrevet i Himmelen!
Hvor sant, Jesus sa: "Uten at nogen blir født på ny, kan han ikke
se Guds rike" (Johs.
evg. 3:3). Igjen sier Bibelen. "...Og hvis noen ikke
fantes opskrevet i livsens bok, da ble han kastet i ildsjoen." (Johs.Åp.
20:15)
JEG
ER SÅ TAKKNEMLIG
Før
min helbredelse, hadde jeg vanskeligheter med å spasere fra vårt hjem
til byen (1/2 engelske mil), men etter min helbredelse kunne jeg springe
ned til byen og tilbake, og jeg følte at jeg var mer i luften enn på
jorden. Siden min helbredelse har jeg absoslutt ingen vanskeligheter med
hjertet, Priset være Gud.
Det
var to ting som jeg ikke kunne forstå. FØRST,
hvordan Gud elsket meg, og ønsket og gi meg Sine gaver når jeg var slik
en stor synder. Gud talte til meg og viste meg gjennom skriften at
Kristus døde for de ugudelige (Rom.
5:6). Bibelen sier: "For Menneskesonnen er kommet for å søke
og frelse det som var fortapt." (Lukas
19:10).
"Men
da Jesus hørte det, sa Han. De friske trenger ikke til læge, men
de som har øndt. Men gå bort og lær hva det er. Jeg har
lyst til barmhjertighet og ikke til offer. For jeg er ikke kommet
for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere". (Matteus
9:12-13)
FOR
DET ANDRE. Jeg viste
ikke hvor lett det var å motta fra Gud. Ved å lese skriftene
forstod jeg at alt en person hadde å gjøre, var å tro Guds Ord helt og
i barnslig tro, i tillit og lydighet strekke ut og ta imot det en behøver
av Hans hand.
Han
står ferdig og villig til å gi det til deg.! Jesus sa: "Bed,
så skal eder gis, let, så skal I finne, bank på, så skal det lukkes
opp for eder! For hver den som beder, han får, og den som leter,
han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes opp". (Matt.
7: 7,8)
Takk,
pris og tilbe Ham for Hans godhet mot deg.
Ved
slutningen vil jeg minne deg min venn på at Jesus døde for deg og at
Gud elsker deg og ønsker å tilgi deg, helbrede deg og fylle deg med
Den mektige Hellige Ånd og makt. Må Gud rikelig velsigne deg.
AmeN!
OBS:
Min Papa, Ingvar, var 82
år gammel, frisk og sterk like til han ble involvert i en ulykke i 1982.
Han ble påkjørt av enn eldre mann av 86 år, når han gikk på veien
til farmen. Da han lå på veien, kom naboen hans gråtende og sa:
"Herr Solbrekken, jeg angrer meg så veldig. Det var en mistakk.!"
Papa så på den mannen og svarte: "Det
var ikke din feil." Etter Papa døde fortalte den mannens
barn oss: "Hvis ikke deres Papa hadde sagt disse ord til vår Papa
ville han hatt mistet vitet."
Akkurat før han ble bevistløs sa han til Emil: "Husk
på meg!" -
Max Solbrekken
- Powerful AUDIO Bible
sermons/messages
by: Pastor Max Solbrekken
- click on message to listen -
|